OVERLEGEN 3-2024 49 bare. I tillegg var det svært kostbart, over 1 million danske kroner per retningslinje, og det ble kun laget noen få. Slike retningslinjer ble raskt utdaterte, og vi måtte finne en ny tilnærming, fortalte Axelsen. Etter at regionene overtok ansvaret, har vi over 300 kreftretningslinjer, og nå står vi foran en utvidelse til alle fagområder, fortsatte hun. Sundhedsstyrelsen har i dag ansvaret for overordnede pakkeforløp og kvalitetsindikatorer, men involverer seg ikke i de kliniske retningslinjene, utover å harmonisere dem med sine forløp. Noen utfordringer Fagfolk engasjerer seg i arbeidet fordi det oppleves som viktig – det handler om deres daglige arbeid. Retningslinjene anses som viktige for kvalitet og pasient- sikkerhet, samt for å unngå uønsket regional variasjon. Arbeidet har også vært meritterende for legene. Likevel har det vært utfordringer med å få dette arbeidet gjort innenfor ordinær arbeidstid, og i stor grad har legene måttet gjøre det på fritiden. Men også i Danmark ser man nå at legene ikke lenger aksepterer å gjøre dette arbeidet ulønnet. Det er inngått en avtale om at retningslinjearbeidet skal skje innenfor arbeidstiden, men hvordan dette skal løses lokalt gjenstår å se. En annen utfordring er å få involvert allmennlegene og kommunene, slik at retningslinjene dekker hele pasientforløpet, fra primærhelsetjenesten til sykehusene. Vårt inntrykk er at regionene ser de 98 kommunene i Danmark som nokså autonome, og det er ikke lett å få dem med i dette arbeidet på en forpliktende måte. Det danske selskapet for allmennmedisin, DSAM (tilsvarende vår Norsk forening for allmennmedisin), har utviklet flere retningslinjer på ulike områder. Kobling med kvalitetsregistrene – og med «Vælg klogt» RKKP er et kraftsentrum for kvalitetsarbeid. Over 80 kliniske kvalitetsdatabaser leverer kunnskap som helsevesenet kan bruke til å utvikle kvaliteten på pasientforløp, ifølge RKKP sine nettsider. – Kvalitetsregistrene og retningslinje- sekretariatet er organisert under samme paraply og jobber tett sammen, sier Winther Jensen. I tillegg samarbeider de nært med «Vælg klogt», danskenes versjon av «Gjør Kloke Valg». «Vælg klogt» startet i 2020, og anbefalingene anses nå som like viktige som de kliniske retningslinjene. Målet er at anbefalingene integreres i retningslinjene som utarbeides i samarbeid med legevitenskapelige selskaper. Regionene finansierer også «Vælg klogt», og prosjektet ledes i samarbeid mellom LVS, pasientforeningene og regionene. Det var inspirerende å få bedre kjennskap til den danske modellen. De har klart å engasjere sine fagmedisinske foreninger til å lage retningslinjer som brukes i det daglige, nettopp fordi fagfolkene selv lager dem. Dette vil vi ta med oss i fagstyrets arbeid med retningslinjeutarbeidelse. • Direktør Jens Winther Jensen forklarer hvordan sekretariatet bistår de fagmedisinske foreningene i Danmark med å lage retningslinjer på en effektiv måte. Legeforeningens fagakse Susanne Axelsen, formann i Lægevidenskablige selskaber, LVS, forklarer hvordan de i Danmark har organisert Vælg klogt - den danske utgaven av Gjør Kloke Valg.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy