OVERLEGEN 3-2024 50 Blærekreft i fokus: Nasjonale retningslinjer og fremtidens kirurgi Hematuri: Hvem- Hva- Hvor 2024 Hvordan kan vi hindre forsinket kreftdiagnose som følge av at symptomer og risikofaktorer for blærekreft blir oversett og samtidig unngå at urologer landet over oversvømmes av «unødvendige» henvisninger? Vi ønsker å ta leserne gjennom nasjonale retningslinjer for utredning av blærekreft. Målet er at du, som henviser, skal bli i stand til å plukke ut riktige pasienter for henvisning, fylle henvisningen med relevant informasjon og sende henvisningen til riktig sted. 80% av pasienter med blærekreft har hatt hematuri. Hematuri kan foreligge ved andre til- stander i urinveiene, men utredningen er hovdesaklig rettet mot kreft i urinblære, urinledere og nyrebekkken. Ved makroskopisk hematuri er det ca. 15 % risiko for blærekreft. Ved mikroskopisk hematuri er risikoen betydelig mindre og avhengig risikofaktorer. Som hovedregel skal alle med makroskopisk hematuri utredes, men det finnes noen unntak. Kvinner < 50år med hematuri pga urinveisinfeksjon, pasienter som blør pga instrumentering i urinveiene og pasienter med nyresteinsanfall. Unntaket gjelder kun dersom hematurien opphører når det akutte tilfelle er over. Ved tvil skal disse pasientene også henvises. Når det gjelder mikroskopisk hematuri er det mer sammensatt. Da må vi tenke «hvem-hva-hvor»: Hvem For å vite om pasienten skal henvises for sin hematuri, må risikofaktorer kartlegges. Er det herr Olsen som har røykt i 80år? Kjernesunne Kjell på 56 år som tilfeldigvis har mikrohematuri på ustix under en «rutine» kontroll? Eller uheldige Unni på 42 år der «alle» i familien har hatt kreft? De fleste vet at herr Olsen sin røyking disponerer for blærekreft, men at også kjernesunne Kjell kan ha økt risiko pga sin jobb i oljeindustrien er kanskje mindre kjent. Kreftfremkallende stoffer som benyttes i aluminium-, olje-, verksted- og kjemikalieindustri omfatter bla aromatisk aminer, benzenderivater og fargestoffer. Når det gjelder uheldige Unni, kan hun ha økt risiko for kreft i urinveiene pga genetisk predisposisjon (Lynch syndrom, HNPCC). Det verste for Unni er allikevel at hun selv har fått strålebehandling mot bekkenet pga endetarmskreft. Det gir en betydelig økt blærekreftrisiko og det anbefales at Unni undersøkes med urinstix årlig for å avdekke stråleindusert blærekreft. Alder er en viktig risikofaktor for utvikling av blærekreft. Risiko for blærekreft ved mikroskopisk hematuri er svært liten hos pasienter < 50 år og skal ikke utredes selv med risikofaktorer. Unntaket fra aldersregelen er strålebehandling og genetisk predisposisjon. Hva Hva skal pasienten henvises for? Hva er symptomene? Først av alt, hva er hematuri? Makrohematuri, synlig blod i urinen er vanligvis en grei diagnose å stille, men vi skal være klar over noen feller man kan gå i. Selv forfatterne har blitt skremt av egen urinfarge etter inntak av rødbeter. Rhabdomyolyse, bilirubinuri og dehydrering kan også skape forvirring. Mikrohematuri er en vanskeligere diagnose og defineres som: minimum 2+ på urinstix på 3 prøver med 1 mnd. mellomrom. Dette betyr først av alt at 1+ på ustix er ett normalfunn! Dersom pasienten har 2+ på ustix og ikke har symptomer så må du svinge deg opp igjen i «hvem kapittelet» og sjekke om du har en risikopasient. Har du en risikopasient foran deg så må du gjenta urinprøven 2 ganger med samme resultat før du sender henvisning til urolog. Dersom pasienten imidlertid har symptomer fra blæren, skal vedkommende i hovedsak utredes Legeforeningens fagakse Vi har gleden av å presentere en gjennomgang av nasjonale retningslinjer for utredning av blærekreft og en kort innføring i en bloc cystektomi, det nyeste innen kirurgisk behandling for avansert blærekreft. Av Anne Kvåle Bergesen, urolog på Haukeland Universitetssykehus, redaktør av podcasten Urinveisredaksjonen Gigja Gudbrandsdottir, urolog., PhD på Haukeland Universitetssykehus og Eirik Kjøbli, urolog på St. Olavs Hospital ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy