OVERLEGEN 3-2024 9 ASLAK BONDE I OVERLEGEN Om ikke de siste tiårenes trend brytes, vil praktisk talt all ny arbeidskraft måtte brukes på helse- og omsorgsoppgaver. teknologi totalt sett skal være arbeidsbesparende. Da gjenstår det to løsninger. Den ene er at kvaliteten og omfanget av helse og omsorgstjenester blir lavere og mindre. Den andre er at man importerer arbeidskraft. Den første vil velgerne helt sikkert ikke godta, og inntil videre virker det som om politikerflertallet heller ikke vil åpne opp for den andre løsningene. Noen følger Helsepersonell- kommisjonens tanke om at det er uetisk å hente leger og sykepleiere fra andre land. Andre trekker frem beredskap. Under pandemien lærte vi at det er sårbart å ha utenlandske vikarer på sykehusene. Atter andre igjen sier at arbeidsinnvandring på lang sikt ikke lønner seg. Om arbeidsinnvandrerne etablerer seg med familier, kan kostnadene ved å hente folk fra utlandet bli like store som gevinsten. Både i penger og i behov for menneskelige ressurser. Samtidig ser vi allerede i dag at vikarbyråene i stor grad formidler svensk og dansk arbeidskraft til sykehusene. Vi ser også at det rødgrønne flertallet som har ført en meget restriktiv politikk mot innleie i næringslivet fullstendig har skjermet helsesektoren. På det området har frykten for velgerne overstyrt ideologien. Slik blir det ganske sikkert i tiårene fremover. Dersom det virkelig blir færre folk her i landet enn det vi trenger for å opprettholde og å videreutvikle et godt sykehustilbud, kommer vi til å ha råd til å jekke opp lønningene slik at vi får kjøpt det vi trenger fra andre land. Så får det heller være med etikken. • « Haukugla» Alvorlig rekrutteringssvikt, og alvorlige underskudd Sykehusene har et underskudd på nær 2 milliarder kroner, og verst rammet er Helse Nord som nærmer seg 500 millioner kroner bak budsjett, ifølge Dagens Medisin. De har visstnok brukt 189 mill kr på fristbrudd, og direktør Marit Lind sier at dette ikke kan fortsette. Det er dyrt å kjøpe tjenester fra de private. Direktør for Finnmarksykehuset varsler store omstillinger, der har de snart brukt opp hele kassakreditten, og rentene er nå blitt en belastning i seg selv. Det virker ikke som om de spør seg selv hvorfor fagfolk velger bort den offentlige helsetjenesten. Slik er det over hele landet. Det er både underskudd, og det er mangel på fagfolk. Også på legespesialister, på overleger, på selve grunnstammen av kompetanse i sykehusene. I denne virkeligheten kommer helseministerens løfte om å få bukt med de økte ventetidene og ventelistene. Mantra synes langt på vei å være oppgaveglidning og oppgavedeling. La oss være helt, helt klare: Oppgavedeling og oppgaveglidning må gavne pasientene, de må være sikret minst like god kvalitet som før, og i tillegg må ansvarsforholdene være helt klare. Det må ikke bli slik at sykepleiere overtar legeoppgaver, men legen sitter fortsatt med ansvaret, og må bruke sin arbeidstid til å kvalitetssikre oppgaver som er overført til andre yrkesgrupper. Videre må man få slutt på den «Negative oppgaveglidningen», altså at leger overtar arbeid til mindre kompetente grupper. Med mindre kompetente mener jeg i forhold til utredning, diagnostisering og iverksetting av behandling. Her kan nevnes utallige dårlige IKT-verktøy, som for eksempel talegjenkjenning. Det er 12 år siden dette famøse verktøyet ble tatt i bruk ved for eksempel Haukeland. I forbindelse med at en ny versjon nå tas i bruk uttaler en spesialrådgiver i e-helseseksjonen at den gamle versjonen har fungert for dårlig. Legene skriver heller selv og bruker verdifull tid vekk fra pasientrettet arbeid. Både ministeren og sykehusene må spørre seg selv hva de kan og må gjøre for å beholde fagfolkene, før enda flere forlater den synkende skuta. Tillitsreformen Kjære helseminister Vestre. Hvor blir det av tillitsreformen i offentlig sektor, og da spesielt for sykehusene?
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy