OVERLEGEN 3-2025 14 Som i Norge sliter man i Danmark også med legemangel, økende ulikhet i helse og en presset hverdag for både pasienter og ansatte. I forbindelse med regjeringens lansering av Prosjekt X kan det derfor være interessant å se mot våre sydlige naboer for inspirasjon til løsninger, men det er ikke gitt at Danmark alltid finner de beste løsningene. Tvert imot står man i en situasjon der gode intensjoner kan risikere å drukne i byråkrati og manglende ressurser. Hva innebærer reformen? I november 2024 vedtok det danske Folketinget en omfattende helsereform, som offisielt trer i kraft 1. januar 2027. Målet er å bringe helsetjenestene nærmere innbyggerne og skape mer likhet i behandlingen. Det skjer blant annet ved å redusere antallet regioner fra fem til fire, etablere 17 nye helseråd og styrke fastlegeordningen, slik at Danmark innen 2035 skal ha minst 5 000 allmennleger. Samtidig flyttes oppgaver som akuttpleie, rehabilitering og midlertidige plasser fra kommunene til regionene. I tillegg flyttes betydelige økonomiske midler, knyttet til de aktuelle oppgavene, fra de 98 kommunene til de fire regionene. Et annet sentralt element er de såkalte kronikerpakkene, som skal sikre mer like pasientforløp for blant annet KOLS, diabetes og hjertesykdommer. I tillegg kommer en massiv satsing på digitalisering, modernisering av sykehus og en ny folkehelse- lov som skal styrke det forebyggende arbeidet. Reformen er dermed både ambisiøs og omfattende – den skal gradvis rulles ut frem til 2031. Når visjoner møter virkelighet Til tross for de flotte overskriftene har reformen møtt betydelig kritikk. Mange kommuner føler seg satt på sidelinjen når viktige helseoppgaver overføres til regionene. Dermed kan man risikere å svekke det nære forebyggingsarbeidet og koblingen mellom helse og sosiale tjenester. Samtidig skaper de 17 nye helserådene bekymring for mer byråkrati og uoversiktlige beslutningsveier, snarere enn den påståtte nærheten. Et annet kritisk punkt handler om realismen i målene. Å nå 5 000 fastleger innen 2035 vurderes av mange eksperter som uoppnåelig, fordi det rett og slett ikke utdannes nok leger, og fordi mange leger velger bort allmennpraksis. Også kronikerpakkene reiser spørsmål – de fases først inn fra 2027 til 2031, noe som betyr at pasienter med store behov må vente lenge på bedre behandlingstilbud. Et annet omstridt punkt er forslaget om at spesialleger skal tvinges ut fra de sentrale sykehusene og utplasseres ved lokalsykehus. Hensikten er å styrke det lokale tilbudet, men mange peker på at dette kan forverre bemanningsproblem- ene ved de store sykehusene, som allerede sliter med å rekruttere og beholde nøkkelpersonell. Risikoen er at reformen svekker sykehusenes samlede kapasitet, uten at pasientene faktisk opplever en reell gevinst. Til slutt er det økonomien. Selv om det er satt av milliarder både til drift og investeringer, frykter helseøkonomer at pengene i større grad går til bygg og IT-systemer enn til det som virkelig betyr noe for pasientene: flere hender og mer tid. Digitalisering har et stort potensial, men erfaringene fra blant annet Sundhedsplatformen viser at nye systemer også kan gi frustrasjoner og i verste fall svekke pasientsikkerheten. Mellom ambisjon og skepsis Den kommende helsereformen representerer uten tvil en av de største omorganiseringene i nyere tid. Den bærer med seg en visjon om et helsevesen som er mer rettferdig, mer moderne og mer tilgjengelig. Men bak visjonene skjuler det seg en rekke ubesvarte spørsmål: Klarer man å rekruttere nok personell? Kan man sikre at ressursene brukes riktig? Og vil sentralisering og nye beslutningsnivåer i praksis føre til mer nærhet – eller bare til større avstand? Det er derfor viktig å huske at Danmark ikke automatisk har de beste løsningene. Reformen kan bli et skritt fremover, men den kan også vise seg å være et skritt til siden, dersom intensjonene ikke omsettes i konkrete forbedringer for de menneskene som hver dag er avhengige av et velfungerende helsevesen. Danmark viser at store reformer ikke nødvendigvis gir enkle løsninger. For Norge bør lærdommen være: Vi bør ikke ukritisk importere danske modeller. Bak festtalene må vi lete også etter det som ikke har gått bra. Da kan vi virkelig lære av våre gode naboer i jakten på å bygge et helsevesen som setter pasienten – og de ansatte – først. • Se til Danmark? Danmark trekkes ofte frem som et foregangsland når det gjelder velferd og helse, og norske beslutningstakere viser gjerne til danske modeller. Men bildet er ikke entydig, og det er viktig å beholde et kritisk blikk. Av Søren Vindfeld, styremedlem i Overlegeforeningen ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy