OVERLEGEN 3-2025 20 Illustrasjonsfoto: stock.adobe.com STORTINGSVALGET 2025 Frps partiprogram for 2025– 2029 fremstår som det mest transformerende reformprogrammet av vårt helsevesen sammenlignet med andres partiers programmer. Programmet kombinerer en klar nyliberal profil med en populistisk vri. Det er viktig å forstå at Frp ikke foreslår noen laissez-faire liberalisme som ønsker å deregulere offentlig sektor, men at de heller foreslår en nyliberal variant som ønsker å omregulere – slik at det offentlige aktivt tilrettelegger for en økende anvendelse av kommersielle løsninger innen offentlig finansierte tjenester. Dette vil kunne føre til et stadig mer fragmentert helsevesen bestående av et komplekst lappeteppe av ulike leverandører. Fra statens side ville dette kunne kreve økt regulering med nødvendige kontrollmekanismer, og slik antageligvis medføre uklare ansvarsfordelinger og ikke minst: byråkratiserende kostnadsøkninger. Slik jeg oppfatter Frps politiske program, vil partiet gjennomføre følgende kommersielle omreguleringer: Fra regionale helseforetak til en nasjonal styringsenhet Frp vil «avskaffe de regionale helseforetakene (RHF) og erstatte de med en nasjonal styringsenhet og selvstendige, lokale helseforetak (1).» Hvis man avvikler de regionale helseforetakenes (bestillerfunksjonen) direkte eierskap av de lokale helseforetakene (utførerfunksjonen), vil man skape et betydelig klarere skille mellom bestiller- og utførerfunksjonen i helsevesenet. Integrasjonen mellom RHFene og deres lokale helseforetak brytes. Det vil sannsynligvis avvikle den delvis innebygde bufferen som dagens helseforetaksmodell har mot økt privatisering og konkurranseutsetting, som kommer av at bestilleren (Helse Nord) har eierfunksjon og -interesse i de dominerende utførerne (UNN, NLSH etc.). En slik oppsplitting er en klassisk nyliberal nyvinning, og tilrettelegger for økt privatisering og konkurranseutsetting av kjerneoppgaver. Selv om det ikke står beskrevet i deres partiprogram, må man anta at Frp Fremskrittspartiets radikale helsepolitikk Da Arbeiderpartiet styrte alene i 2001, ble helseforetaksmodellen innført med støtte fra både Høyre og Fremskrittspartiet. Når det nå forventes at Ap skal styre alene også i den kommende stortingsperioden, forventer nok mange at Ap vil måtte inngå nye helsepolitiske kompromisser med blant annet Frp, som er blitt landets nest største parti. Jeg tror likevel at tilsvarende kompromisser med Frp vil være vanskeligere i denne stortingsperioden, da jeg våger å påstå at Frp er Stortingets klart mest radikale helseparti. Av Iver Koppen, medlem av redaksjonskomiteen ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy