OVERLEGEN 3-2025 22 Det er ikke til å stikke under en stol at dette grepet sannsynligvis vil kunne «tappe» en del helsepersonell fra lokalsykehus, noe som kan medføre utfordringer med å dekke nødvendige vaktlinjer og beredskapsfunksjoner. Igjen må det påpekes at en effektiv innfasing av «fritt behandlingsvalg» forenkles betydelig om man allerede har brutt ned integrasjonen mellom RHFenes sørge- for-ansvar/bestiller-funksjon og de offentlige lokalsykehusenes utfører-funksjon – samtidig som man også juridisk likebehandler offentlige og private sykehus. En del av motstanden mot den såkalte «fritt behandlingsvalg»-reformen kom fra RHFene sin side som følge av at «fritt behandlingsvalg»-mekanismen skapte utfordringer for lokalsykehusene evne til å drive forutsigbar planlegging av egen behandlingskapasitet. Hvis man så bryter ned denne integrasjonen gjennom å pålegge både offentlige og private sykehus å være fullverdige og likeverdige markedsaktører, er de overordnete spillereglene radikalt endret. 30 dagers utrednings- og behandlingsgaranti Frp har både gjennom et representantforslag i Stortinget (3) og i sitt partiprogram foreslått at dersom et sykehus ikke har kapasitet til å utrede en pasient innen 30 dager, må pasienten kunne få tilbud om tilsvarende utredning hos private leverandører. Videre hvis sykehuset ikke kan tilby behandlingen innen 30 dager, må pasienten tilbys denne hos et alternativt privat sykehus. Legeforeningen har kritisert dette forslaget, fordi den mener at forslaget mangler en medisinskfaglig forankring og prioritering (4). I dagens system har pasienten allerede rett på behandling hos private leverandører dersom det offentlige lokalsykehuset selv ikke klarer å starte behandlingen innen en fastsatt tidsfrist. Til forskjell fra Frps forslag, settes dagens tidsfrist med basis i en faglig forsvarlig tidsfrist på grunnlag av en konkret helsefaglig vurdering av den enkelte henvisning. Frp ønsker etter min fortolkning å nedprioritere det medisinskfaglige prioriteringssystemets til fordel for et mer markedsbasert prioriteringssystem, uten å kommentere hvorvidt dette kan undergrave lokalsykehusenes evne til å tilby effektive akutt- og beredskapsfunksjoner. Etablering av en nasjonal plan for sykehusinvesteringer Frp mener som mange andre helsepolitiske aktører at investeringer i sykehus ikke må gå på bekostning av pasientbehandlingen. Hvorvidt dette best sikres gjennom å skape et slags budsjetteknisk skille mellom drift og større sykehusinvesteringer, er mer omdiskutert. Det enkleste retoriske grepet ovenfor velgerne er uansett å uttale at man ønsker å skille drift og investeringer. Dette vil uansett skape visse utfordringer, men kanskje i aller størst grad med Frps sykehuspolitikk, i den grad de ønsker å likebehandle offentlige og private sykehus både juridisk og økonomisk. Skal staten foreta sykehusinvesteringer for begge parter? I så måte vil det være en betydelig overføring av ressurser fra stat til private hender – en sosialisering av risiko og privatisering av overskudd. Bård Hoksruds passive holdning ovenfor private helseforsikringer Da Frps helsepolitiske talsperson Hoksrud ble spurt om han ikke så noen «negative konsekvenser av et økende antall private helseforsikringer», svarte han «nei» (5). Han begrunnet dette riktignok med at økende helseforsikringer er en konsekvens av en feilslått helsepolitikk. At han likevel ikke ser noen negative konsekvenser av private helseforsikringer, synes jeg vitner om en passiv holdning og en ideologisk tilbøyelighet om at alt privat initiativ er gunstig – selv hvis det kan skape en økende todeling av helsetjenesten. Frps radikale helsepolitikk i sum Frps økende markedsretting av hele helsesektoren vil trolig kunne medføre en betydelig vridning av helsetjenester fra offentlige til private helsetilbydere. Denne potensielle kompetanseflukten fra offentlige sykehus vil kunne føre til utfordringer for lokalsykehusenes evne til å sikre nødvendige akutt- og beredskapsfunksjoner. Kombinasjonen av en kraftig ekspansjon av privat helseinfrastruktur og et generelt positivt syn på private helseforsikringer, vil i praksis kunne tilrettelegge for en økende todeling av helsevesenet, hvor størrelsen på lommeboken din eller helseforsikringen du har tegnet, kan bli mer avgjørende for helsehjelpen du mottar. Selv om den største andelen av helsetjenester også i Frps forslag ville vært skattefinansierte, ville trolig den samlede andelen av privatfinansierte helsetjenester øke. Statens evne til å være bærebjelken for trygg leveranse av helsetjenester ville blitt svekket. Frp foreslår en økt privatisering, i den grad det er en systemisk prosess som innebærer at private aktører gradvis øker sin kontroll og innflytelse – på bekostning av det offentliges kontroll – over hvordan den helhetlige sammensetningen av velferdstjenester skal utøves. I sum kan Frps partiprogram forstås som en slags håndbok for en nyliberal og kommersiell omregulering av helsepolitikken. Frp må nok derfor strekke seg til dels langt hvis de ønsker å ta del i store helseforlik i denne stortingsperioden. • Litteratur 1. https://www.frp.no/files/ Program/2025/FrP-Partiprogram-2025-2029.pdf https://www.frp.no/var-politikk/helse-og-omsorg/ sykehus-og-legevakt. https://www.stortinget.no/ no/Saker-og-publikasjoner/ Saker/Sak/?p=101415 https://www.altinget.no/ artikkel/legeforeningen-svaert-kritisk-til-frp-forslagom-nye-behandlingsfrister https://www.altinget.no/ artikkel/borgerlig-splittelse-om-private-helseforsikringer STORTINGSVALGET 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy