JUS FOR LEGER: «I forslaget til endringer i arbeidsulykkesbegrepet som departementet nå legger fram, fokuseres det på risikoen ved arbeidet, framfor om belastningen er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Risikoen løftes fram som sentralt vurderingstema, samtidig som dagen relativisering ikke videreføres. Et arbeidsulykkesbegrep som dermed vil omfatte normale påkjenner og belastninger i arbeidet, er mer rettferdig enn i dag. Forslaget ivaretar et viktig hensyn bak yrkesskadelovgivningen, som er å kompensere for risikoen knyttet til arbeidet som utføres. Samtidig vurderes det hvordan en kan skille mellom yrkesrisiko som bør omfattes av arbeidsulykkesbegrepet og risiko som er alminnelig i livet. Forslaget tar i tillegg inn over seg og adresserer likestillingsmessige skjevheter. Arbeidsulykkesbegrepet benyttes også i yrkesskadeforsikringsloven, og forslagene i høringsnotatet vil også få betydning for forståelsen av denne loven.» Og videre: «Formålet med de foreslåtte endringene i arbeidsulykkesbegrepet er å sikre at de som i dag faller utenfor yrkesskadeordningen fordi den normale yrkesrisikoen ikke omfattes, skal få rett til erstatning. Det er ikke ment å vesentlig utvide dagens omfang av rett til yrkesskade, men er ment å sikre en mer likeartet håndtering av arbeidstakere, og alle andre yrkesskadedekkede persongrupper, når yrkesrisikoen materialiserer seg i en skade.» Enklere å få erstatning Poenget er å dreie reglene i retning av jo mer risikofylt arbeid, jo enklere bør det være å få erstatning. Vanlig risiko i arbeidet vil kunne gi grunnlag for dekning. Kravet om «plutselig» og «ytre» hendelse videreføres, mens «uventet» fjernes som vilkår: «Det vil si at skade som skyldes plutselig ytre hending, skal regnes som yrkesskade, uavhengig av om hendelsen kan forventes.» Den relevante risikoen blir den som overstiger livets alminnelige risiko, innenfor arbeidets rammer. «Etter den foreslåtte ordlyden, må det foreligge en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning, og som er utslag av en risiko ved arbeidet som overstiger livets alminnelige risiko.» Fornuftige forslag Utover denne vesentlige endringen, blir nok mye som nå, men det gjenstår en rekke vurderinger. Departementet ber for eksempel høringsinstansene komme med innspill på ulykker knyttet til løfting og bæring av gjenstander, som ofte kan forårsake skader. Hva skal til for å få løfteskader godkjent? Det samme gjelder løft av personer. Oppsummert mener jeg forslagene virker fornuftige, og hvor flere kan få erstatning der de skader seg på jobb. Men det er heller ikke rimelig at alle skader på jobb gir dekning. Noen må betale for erstatningene, og det er kort sagt staten og arbeidsgiverne, via forsikringer, som må plukke opp regningen. Loven skal derfor balansere ut hensynet til både arbeidstakere og arbeidsgivere. Alt dette sammenfattes i følgende korte lovtekst, jf folketrygdloven § 13-3 annet ledd: «Som arbeidsulykke regnes en plutselig ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning, og som er utslag av en risiko ved arbeidet som overstiger livets alminnelige risiko.» For ordens skyld legger jeg til at reglene gjelder arbeidstakere. Næringsdrivende må tegne frivillig yrkesskadedekning for å være omfattet. • OVERLEGEN 3-2025 47 Forskjellen mellom noe som «bare» blir en uførhet og det å få skaden godkjent som yrkesskade, kan dreie seg om millioner av kroner for den enkelte
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy