OVERLEGEN 3-2025 50 Livsvarig AFP Den tredje delen er den nye livsvarige AFPen som vil omtales nærmere i en senere artikkel. Det finnes også noen tilleggselementer som noen av dere kan omfattes av; betinget tjenestepensjon (hvis du ikke har rett til ny livsvarig AFP), overgangstillegg (for årskullene født i 196370 som ønsker å slutte før 67 år). Disse er det ikke plass til å gå nærmere inn på her, men det finnes mer informasjon på pensjonsleverandørenes nettsider. HOVEDTREKK - FORSKJELL PÅ NY OG GAMMEL PENSJON Siden de fleste sykehusleger som omfattes av det nye regelverket om påslagspensjon også vil få en betydelig andel beregnet etter det gamle regelverket, kan det være greit med en oppsummering av forskjellene mellom ordningene. Regelverket før 2020 I det tidligere regelverket var ordinær pensjonsalder 67 år. Med 30 års opptjeningstid i full stilling, var man som hovedregel sikret 66 % av sluttlønnen i pensjon (opp til taket på 12 G). Samordning gjorde at pensjonsnivåene ofte ble høyere. Pensjonsuttak innebar at man sluttet å arbeide (helt eller delvis). Man hadde muligheten til å gå av med AFP fra 62 år (folketrygdberegnet, svært lav og dermed lite aktuell for sykehusleger), eller fra 65 år (tjenestepensjonsberegnet som alderspensjon). AFP ble utbetalt til 67 år og medlemmet gikk over på alderspensjon fra både folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Arbeid ved siden av pensjon var for sykehusleger begrenset til 167 timer i kvartalet, eller arbeid på såkalte pensjonistvilkår. Regelverket etter 2020 I det nye regelverket er faktorer som stillingsstørrelse eller sluttlønn uten direkte betydning. Videre har ikke et begrep som «full» opptjeningstid lenger relevans all den tid alle år teller. Det finnes ikke lenger noen pensjonsalder, og heller ikke noen sammenheng mellom pensjonsuttak og det å slutte å jobbe. Både alderspensjon og livsvarig AFP kan tas ut fra måneden etter fylte 62 år selv om du fortsetter å jobbe i full stilling. Hvorvidt dette lønner seg, er en helt annen sak. NÅR KAN OG BØR DU TA UT PENSJON? Tidlig pensjonsuttak vil sjelden lønne seg: • Pensjonen blir lavere jo tidligere du begynner å ta den ut fordi midlene skal fordeles over flere forventede leveår. Dette gjelder både for alderspensjonen fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordningen. • Du går glipp av den årlige G-regulering av pensjonsbeholdningen. • Regelverket er innrettet slik at en belønnes ved å stå lenger i arbeid. • Vær særlig oppmerksom på de skattemessige følgene av å ta ut pensjon mens du fortsetter å jobbe med relativt høy lønnsinntekt. Riktignok er det lavere trygdeavgift på pensjonsutbetalinger, men trinnskatten slår inn og vil medføre relativt høy beskatning av de samlede inntektene. ET VELL AV VALGMULIGHETER, MEN OGSÅ MULIGE FALLGRUVER • Alderspensjon fra folketrygden, alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen (påslagspensjon) og livsvarig AFP kan alle tas ut uavhengig av hverandre. • Du kan i tillegg splitte opp uttaket av påslagspensjon og alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen opptjent før 2020. Dette innebærer at du eksempelvis kan velge å starte uttaket av bare alderspensjonen opptjent før 2020. Fakta om G G er forkortelse for Grunnbeløpet i folketrygden. G fastsettes årlig av Stortinget og danner utgangspunktet for beregning av en rekke ytelser. Det blir regulert i takt med alminnelig lønnsutvikling i samfunnet per 1 mai årlig. Fra og med mai 2025 er G 130 160 kroner. For best mulig råd om hva du bør gjøre i din situasjon – kontakt din pensjonsleverandør. Levealdersjustering At pensjonen levealderjusteres innebærer at man må stå lenger i jobb for å få samme pensjonsnivå med økende alder i befolkningen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy