OVERLEGEN 3-2025 52 Legeforeningens fagakse Fagaksen er Legeforeningens organisering av de 46 fagmedisinske foreningene. Disse velger et faglandsråd hvor alle foreningene er representert og hvor Lis-representasjon er lovfestet. Faglandsrådet velger et fagstyre og delegater til Legeforeningens landsstyre. Fagaksen skal styrke tverrfaglig samarbeid og dialog med helsemyndigheter. Av Ståle Onsgård Sagabråten, leder av Legeforeningens fagstyre ›› Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff Erfaringene fra Hallingdal illustrerer hvor mye som kan vinnes på godt samarbeid mellom nivåene. Nettopp dette er også kjernen i den nasjonale debatten som nå aktualiseres etter valget. For nå er valget over, og med støtte fra de rødgrønne har regjerende Arbeiderpartiet fått fornyet tillit. Alt tyder på at arbeidet med å kutte ventetider fortsetter, og for å lykkes må avstanden mellom kommunehelsetjenesten og sykehustjenesten reduseres. «Mye foregår på tross av, i stedet for på grunn av», sa tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen da han for mer enn ti år siden lanserte behovet for en samhandlingsreform. Samhandlingsreform 2.0 har vært underveis siden Kjerkol satt ved roret, og med Helsereformutvalget ønsker Vestre nå å få forslag til hvordan en mer helhetlig helsetjeneste kan se ut – med mål om å bevare den offentlige helsetjenesten som førstevalg både for pasienter og ansatte. Beste effektive omsorgsnivå Hanssen var sterkt inspirert av hvordan den amerikanske helsetjenesteleverandøren Kaiser Permanente klarte å integrere tjenester for sine medlemmer. Han mente at mange helseutfordringer kunne løses på et lavere nivå i helsetjenesten – både rimeligere og bedre for pasienten. Dermed ble LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) i hans vokabular til BEON – beste effektive omsorgsnivå. Ett av stedene han besøkte var Hallingdal, der løsninger nær pasienten allerede var utviklet. Kanskje bør også Helsereformutvalget ta turen dit. Der spesialisthelsetjeneste møter kommunehelsetjeneste I flere tiår før Hanssens besøk, hadde de seks Hallingdalskommunene og Ringerike sykehus etablert et tett samarbeid. Ved Hallingdal sjukestugu i Ål finner man poliklinikker innen somatikk og psykiatri, røntgenavdeling og en somatisk sengeavdeling. Sengeavdelingen behandler pasienter som ikke er syke nok til å trenge mer spesialisert sykehusbehandling, eller pasienter som er ferdigbehandlet på sykehus, men for dårlige til å reise hjem. Vegg i vegg ligger fastlegekontoret, sykehjem, interkommunal legevakt samt bil- og luftambulansebase. Legene på avdelingen er en kombinasjon av erfarne allmennleger i overlegestillinger og sykehusleger med bred indremedisinsk eller kirurgisk erfaring. Kompetansen styrkes gjennom regelmessige visitter fra spesialister med poliklinikkdager. Hallingdal sjukestugu fungerer som en intermediæravdeling til nytte for sykehuset, kommunene og ikke minst pasientene. Dette er godt dokumentert i tidligere kommuneoverlege Øystein Lappegards doktorgrad om akuttinnleggelser på Hallingdal sjukestugu. Et av høydepunktene hallingene trekker frem, er CT-maskinen som ble finansiert gjennom spleiselag og har gitt Norges raskeste «door-to-needle»-tid for hjerneslag – ned mot 10 minutter. I Ål har Hallingdals-kommunene og spesialisthelsetjenesten i flere tiår samarbeidet tett gjennom Hallingdal sjukestugu. Resultatet er en modell som gir rask behandling, bygger lokal kompetanse og utnytter ressursene bedre – men som samtidig er sårbar for stramme kommuneøkonomier. Hva kan Helsereformutvalget lære av Hallingdal?
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy