Overlegen nr. 4 - 2008

DESEMBER 2008 4

­ Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 www.legeforeningen.no / overlegeforeningen Redaktør: P.T. Arne Laudal Refsum E-post: arne.laudal.refsum@legeforeningen.no Foto: © CF-Wesenberg / Kolonihaven.no, Info-avd.- Dnlf, Jon Helle, Edith Stenberg, privat, Scanpix. Forsiden: Turistanlegget Hav og fjell Opplag: 7.200 eks. Grafisk produksjon: Merkur-Trykk AS Postboks 25, Kalbakken, 0909 Oslo Forsidebilde: Ringvassøy, Karlsøy kommune Innhold: Fag og fagforening Utfordringene i 2009 Streik Ny generalsekretær i Legeforeningen Det politiske (helse)vesenet Pesten - samisk sagn Overlegen i nettutgave Svart november Hvit jul? Ubetalt overtid Statsbudsjettet 2009 FaMe – leder Norsk ortopedisk forening - proteseregister Hovedstadsprosessen, 1. fase ferdig Intervju med Gro Hillestad Thune Ta grep om den medisinske etikken 3 4 6 8 10 12 12 13 14 16 18 20 22 26 28 30 Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige.

Legeforeningens oppbygging gjør at vi har en totalforening, både fagforening og faglig forening. Mange utenlandske foreninger har dette delt, i en klar fagforening, som forhandler avtaler, lønnsbetingelser og ”står på krava” generelt. Så er den faglige aksen - kirurgi, medisin, gynekologi etc. ordnet i selskap eller societys. Når Legeforeningen gjennomførte sin organisasjonsendring for få år siden ble det fra alle organisasjonsledd ønsket at vi skulle fortsette som en samlet forening, fordi de forskjellige organisasjonsleddenes oppgaver og interessefelt er så tett vevet inn i hverandre. Dette har vi sett tydelig i Hovedstadsprosessen. Her vil store endringer i sykehusstruktur komme i årene fremover, enten det blir neste år eller først i 2020. Dette vil påvirke våre ansettelses-, lønns- og arbeidsvilkår og mange vil nok bytte arbeidssted, enten frivillig og raskt, eller tvunget fordi funksjonen blir flyttet til et annet sykehus. Dette vil også påvirke utøvelsen av faget. Store aktiviteter samles ett sted, og andre steder mister funksjoner, men skal allikevel forsøke å opprettholde god drift med faglig oppdaterte medarbeidere innen det som blir igjen av ”rest pasient populasjon”. Argumentasjonen for endringene er dels økonomisk (fagforeningssak), dels faglig ved bruk av kvalitetsargumenter (fagsak) eller organisatorisk (hvor argumentene blir en blanding av fag og fagforenings saker). Som Norsk overlegeforening har vi lett for å havne i den rene fagforeningsaksen, selv om vi vet at våre medlemmer i tillegg til lønns- og ansettelsesbetingelser er vel så opptatt av at vi skal arbeide for å skaffe overlegene best mulig rom for faglig engasjement. En kollega ønsker sterkt å videreutvikle MR diagnostikk av ca prostata, slik at man (forhåpentligvis) kan skille de som bør/skal opereres fra de som ikke bør opereres. Andre ønsker tid og rammer for å videreutvikle laparascopisk cancerkirurgi, selv om dette koster mer enn åpen kirurgi, i alle fall i første runde. Noen ønsker bare mer tid og flere sengeplasser, slik at pasientene kan få den tiden de trenger, for eksempel i psykiatri. Det å arbeide for slike forhold er nærmest umulig på nasjonalt nivå. Det er ikke økonomisk lønnsomt, verken for bevilgende myndigheter eller arbeidsgivermotpart, og økonomi er snart den eneste parameteren som er gyldig i dagens helsevesen etter blårussens inntog. Dette er en trend vi må endre, vi må vise konsulentene og blårussen at det å skape rom for faglig fordypning og utvikling også vil gavne dem og sykehusbudsjettet på sikt. Vi må sette søkelyset på kvalitet i en bred sammenheng, enten det gjelder pasientsikkerhet, pasientskader eller kvalitet kontra volum problematikken, noe vi kommer til å gjøre i ”Overlegen” fremover. Vi må også ha fokus på bredden av vårt faglige område. Man pleide å høre fra professorene og lektorene på universitetet at vi aldri ville kunne så mye om så mange felt som rett etter at vi var ferdige med studiet. Vi har fordypet oss i våre egne felt, og husker bare svakt de andre fagene. ”Overlegen” har derfor invitert de faglige foreningene til å lage artikler hos oss, ikke om foreningen som sådan, men om nye aspekter i faget som er tilkommet den senere tid, og som vil være interessant for de som har valgt andre spesialiteter. I dette nummeret er det Norsk ortopedisk forening som har tatt utfordringen. De fagmedisinske forening- ene i Legeforeningen er organisert i det vi kaller FaMe-gruppen. Leder av FaMe vil også lage et innlegg i ”Overlegen” fremover. Vi håper denne ordningen vil være av interesse for våre lesere. - Fag og fagforening CF-Wesenberg/Kolonihaven.no Jeg ønsker leserne og medlemmene en god jul og et godt nytt år.

I Overlegen 3-2008 skrev Bård Lilleeng om endringskynisme, hvor oppgitthet, resignasjon og avmakt kom til uttrykk når endringene ikke ga mening. Da er dette bare moderne utgaver av Keiserens nye klær. Men helsevesenet kan ikke være statisk, det må forandres kontinuerlig, tilpasses nye rammebetingelser, nye befolkningsmønstre og nye behandlingstilbud. Den siste formen styrer vi langt på vei selv, og i den sammenheng klarer vi å være dynamiske, kunnskapsorienterte, endringsvillige lærende organisasjoner. Her ser vi selv behovet, og årsak/virkningssammenhengen, og har et eierskap til endringsprosessen. Er hjemmevakt fritid med dårlig kvalitet, slik noen i Spekter hevder? Det tror jeg bare de som selv aldri har gått i slike vaktordninger kan hevde. For det første er som regel noe av vakten aktiv, som forlenget arbeidsdag, og når du så kommer hjem er du bundet til en tilgjengelighet og med en mulighet for å måtte reise tilbake på jobben. Dette ligger der som en forpliktelse, og det regnes som arbeidstid etter en omregningsfaktor. Dette skal aldri regnes som fritid, aldri! Ved UNN planlegges det nå vaktordninger hvor overleger skal gå i primærvakt. Dette går Of sterkt i mot. Belastningen ved å gå i vakt er stor, og det er i tillegg slik at vi går med forlenget arbeidstid i hele vår karriere, i motsetning til andre yrkesgrupper. Totalbelastningen på en arbeidstager vil bli alt for stor ved en slik omlegging, i tillegg til at det vil bli svært kostbart å bruke den mest kompetente arbeidskraften på slik måte. Det vil alltid finnes noen få unntak, men dersom dette blir en tendens vil vi svare med krav om særpensjonsalder som politiet og militæret. Det er i utgangspunktet ingen grunn til at leger som ofte jobber mellom ¼-1/2 årsverk ekstra pr. år skal måtte stå på til de er 67 år, mens politiet kan gå av når de er 57 år. Staten som arbeidsgiver tenderer til å opparbeide seg en monopolsituasjon. Før var det 19 fylkeskommuner som eide sykehusene, i tillegg til staten. Nå er det bare staten. I tillegg styrer staten, via de regionale helseforetakene (RHF) tildelinger av hjemler for privatpraktiserende spesialister. Private sykehus får foreløpig hovedtyngden av pasientene fra de statlige eide sykehusenes ventelister. Videre har RHFene skjerpet regelverket rundt bierverv. Det sies at dette gjøres for å unngå situasjoner hvor det kan være tvil om habilitet, men Sivilombudsmannen har uttrykt tvil om praktiseringen, og et nylig inngått forlik viser at foretak gjør dette mest for å verne om sine egne behov. Som forening må vi derfor i fremtiden være langt mer positive til et privat alternativ i helsevesenet. Dette er også nyttig, tenk på hvor mye Ringsenteret førte til av nytenkning også i den offentlige delen av sykehusene. I forbindelse med ”Hovedstadsprosessen” har sykehusstrukturen blitt satt under lupen. Det er raskt, og uten noe særlig diskusjon blitt innført et nytt begrep,”Områdesykehus”, og med dette et ønske om en betydelig sentralisering. Som jeg beskriver i 1. avsnitt så må vi hele tiden være åpne for endring, og der hvor den begrunnes med bedre kvalitet eller pasientsikkerhet, så skal vi alltid være positive til dette. Men da må begrunnelsene holde mål, og ikke være et skalkeskjul for vikarierende motiver. Dersom vi skal ha akuttsykehus med begrensede akuttfunksjoner, så betyr dette i praksis akuttDersom det er noe som er sikkert i helsevesenet, så er det at vi stadig skal utfordres med forandringer. ”Kjært barn har mange navn”. Vi kan kalle det endringer, omstillinger, restruktureringer, nedskjæringer, hovedstadsprosesser, redesign…. AV ARNE LAUDAL REFSUM Utfordringene i 2009 OVERLEGEN 4

sykehus for akutt funksjonssvikt. Hjerneslag og hjerteinfarkt skal vurderes for intervensjonsbehandling, all akuttkirurgi skal på områdesykehus, enten det er store multitraumer eller appendectomier. Det er vel mulig at strukturkartet over sykehus-Norge blir penere og mer oversiktlig på denne måten, men det er ikke sikkert det blir billigere (ofte må nok vaktene dubbleres på det ”store” sykehuset) eller bedre. Store organisasjoner er mer uoversiktlige, vanskeligere å styre og det er langt flere å dele behandlingene på, slik at det ikke er sikkert at den enkelte lege behandler flere enn han/hun ville gjort på et mindre sykehus. Og dersom vi frarøver småsykehus- ene mange pasientgrupper, hvordan skal vi da klare å rekruttere folk til å jobbe der. Vi må klare å ta diskusjonen om volum kontra kvalitet, og vi må være med på å definere ”godt nok”. Pensjonsreformen blir et tema for organisasjonene innen det offentlige segmentet av arbeidslivet i 2009. Selve reformen er vedtatt av Stortinget, men det er ikke alle tilpasningene som er ferdige enda. AFP i privat sektor kom på plass i 2008, til en enorm kostnad, mens den blir et tema for oss i 2009. Det blir også tilpasningene av tjeneste- pensjonsordningene, dvs. de avtalene vi har i dag med Statens Pensjonskasse eller KLP. Her må vi være på vakt overfor alle forslag til svekkelse av dagens ordninger, aller helst skulle vi hatt betydelige forbedringer. På våre nettsider: http://www.legeforeningen. no/asset/38008/1/38008_1.ppt ligger presentasjonen av et foredrag leder av Ofs pensjonsutvalg Geir Ketil Røste holdt på tariffkurset 2008. Vi kommer ikke utenom Spekter når vi skal se på utfordringene for 2009. Etter at forhandlingene om ny hovedavtale ble fullført med enighet i desember 2007 så vi tegn til bedring av forholdet. Men vi ser at det er store vanskeligheter i mange foretak i å få avsluttet fordelinger av midlene til lokal fordeling. Det virker ikke som om ledere på klinikk/av- delingsnivå er klare for/kompetente nok til å gjøre denne oppgaven. Mange opp- gjør er ikke ferdige enda nå i november. Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo har gått over fra HSH til Spekter, og der er vi nå i meglingsfase, og muligens i streik når dette bladet trykkes. Vi har opplevd et ønske om reduksjon av avtalefestet minimumslønn, og en fordeling av lønnsøkninger som er helt uakseptabel, og dette på et sykehus hvor man alltid før har kommet til enighet. Om dette skyldes Spekter kan vi ikke vite, men som man sier i psykiatrien: Vi undres ! Hjemmevakt er fritid med dårlig kvalitet OVERLEGEN 5

Foran i dette bladet står artikkelen: Utfordringer i 2009. I siste avsnitt nevner jeg forhandlingene ved Lovisenberg sykehus. Den artikkelen var skrevet før meglingen, som var 5-6/11. 2008. Nå er streiken et faktum. AV ARNE LAUDAL REFSUM Lovisenberg sykehus er et privat ideelt sykehus i Oslo, eid av kirkelige stiftelser, og som har driftsavtale med Helse Sør-Øst. Det har ansvar for noen av Oslos bydeler innen medisin og psykiatri, samt elektiv ortopedisk kirurgi, ØNH og TAKO, et tannlegesenter med tilbud om tannbehandling til spesielle pasientgrupper. Lovisenberg har tradisjonelt hatt gode relasjoner mellom sykehusledelse og tillitsvalgte. I HSH området foregår all lønnsdannelse lokalt, også for LIS-gruppen, og da uten konfliktrett på disse forhandlingene, kun en tvisteløsningsordning, som vi ikke har hatt behov for å benytte. I årets oppgjør, som er svært sent på året da vi skulle bli ferdige i de statlige sykehusene først, gikk Ylf med på at også deres lønn skulle forhandles lokalt, enda det strider mot det vi alltid har sagt. Midlertidige ansatt har ikke forhandlingsstyrke nok til å forhandle lokalt. Men p.g.a. dette sykehusets gode forhandlingsklima fra tidligere valgte Ylf å prøve lokale forhandlinger. På denne måten ville jo arbeidsgiver få anledning til å vise det de alltid hevder: Lokal lønnsdannelse vil gi bedre uttelling enn sentral lønnsdannelse. Når man har vært hos Riksmeglingsmannen er man underlagt en del spilleregler, bl.a. at man ikke refererer fra meglingen. Det som imidlertid kan sies er at arbeidsgiver ikke mestret dette forhandlingsopplegget. Vi forhandlet uten at arbeidsgiver prioriterte forhandlingene, våre tillitsvalgte satt i timevis uten å få tilbakespill på overleverte krav, et mønster som vi også har hørt fra de andre akademikerforeningene. Det ble ikke oppnådd enighet, deretter bistand hvor jeg deltok fra Legeforeningen sentralt. STREIK OVERLEGEN 6

Der hadde vi ett møte, deretter ventet vi i over 3 timer før jeg ble innkalt til Spekters representant for å få høre at de ikke hadde mer å gi, dersom vi ikke gikk med på å redusere tidligere fremforhandlede minimumslønner!!! Det ble dermed brudd, men direktøren fortsatte å forhandle lokalt, men avsluttet med et tilbud som hadde uakseptabel innretning, og vi kom derfor sammen til avsluttende forhandlinger i Spekter. Heller ikke her opplevde vi noen vilje til å forsøke å finne et handlingsrom eller noe ønske om å komme til enighet. Det gjorde vi heller ikke hos riksmeglingsmannen. Streiken startet derfor den 6/11 om morgenen. Foreløpig er det tatt ut 8 leger, en psykolog og en fra Samfunnsviterne. Akademikerne har trappet opp fra 12/11 med ytterligere 4 leger, og fra 24/11 med 5 leger. Forhåpentligvis er streiken over før du mottar dette bladet i postkassen. Hva vi oppnår er en ting, men hvordan Spekter kan tro på at de skal kunne fortsette den bedringen som hadde vært i forholdet mellom Legeforeningen og Spekter er noe annet. Denne konflikten har flyttet oss, i beste fall tilbake til utgangspunktet, antagelig langt ned på minussiden. Overlegeforeningen kan ikke godta at Spekter skal få vinne frem med sin lønnsutjevningspolitikk. Medlemmer og landsrådsrepresentanter! Sett av 22. – 24. april 2009 Da blir det Vårkurs på Røros for alle medlemmer Det blir også landsrådsmøte med ordinære saker og valg for perioden 2009-2011. Det vil bli sendt ut mer informasjon senere. Se også Overlegeforeningens hjemmeside http://www.overlegeforeningen.no / http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=144638&subid=0 . Tema og forelesere vil bli publisert der så snart det er klart fra kurskomitéen. Foreløpige tema: Nye organisasjonsmodeller Pensjon ”Leger i motbakke” Seniorpolitikk KURS: OVERLEGEN 7

11.11.2008 vedtok sentralstyret å ansette Geir Riise (53) som ny generalsekretær i Legeforeningen. Nåværende generalsekretær Terje Vigen blir pensjonist 1. april 2009. Geir Riise vil formelt overta som generalsekretær når Terje Vigen da takker av. Vår nye generalsekretær er født i 1955. Han bor i Oslo, er gift og har tre voksne barn. Han studerte medisin ved Universitetet i Tromsø, og etter endt turnustjeneste og militærtjeneste begynte han som bedriftslege blant annet i NSB og i Norsk Olje som senere gikk inn i Statoil. I Statoils bedriftshelsetjeneste gikk han gradene som bedriftsoverlege og seinere sjefslege. I løpet av denne tiden tok han også en mastergrad i helseadministrasjon. I 1998 ble han hentet til NHO der han også fikk stadig mer ansvarsfulle stillinger. Først som medisinsk fagsjef, videre som NHOs sjefslege og så som avdelingsdirektør. I 2004 tiltrådte han som administrerende direktør i Hjelp24, som utviklet seg til en stor aktør innen bedriftshelsetjeneste. Så tok han i 2006 over som HMSdirektør i Posten, som er stillingen han kommer fra nå når han blir vår nye generalsekretær. Geir Riise har vært engasjert i Legeforeningen som formann for Rusmiddelpolitisk utvalg fra 1993 til 2001 og han satt også som medlem i fagutvalget i Norsk Bedriftslegeforening fra 1991-1997. Han er kjent som en profilert totalavholdsmann, og har hatt et langvarig og aktivt engasjement innen avholdsbevegelsen. Videre har han vært mye brukt som foredragsholder om rusmiddelspørsmål, forebyggende helsearbeid, HMS-arbeid, bedriftsintern attføring, endringsprosesser og ledelse, sykefraværsspørsmål etc. Når den nye generalsekretæren dagen etter sentralstyrets vedtak om ansettelse ble spurt av Legeforeningen om hva som tiltaler ham ved stillingen, svarte han entusiastisk at Legeforeningen er en viktig samfunnsaktør med kompetente medarbeidere og som har godt omdømme i befolkningen. - Det er viktig å opprettholde god tillit mellom lege og pasient. Legeforeningen har allerede oppnådd mye, og har en sterk posisjon blant alle landets leger. Jeg ser det som en sentral oppgave, sammen med sentralstyret og sekretariatet, å bidra til å beholde og forsterke den gode posisjonen til beste for alle leger. Dette fordi alle leger hver dag, på hver sin måte, spiller en avgjørende rolle overfor pasientene, sier Riise. -Hva er din ledelsesfilosofi? - Jeg ser på meg selv som en som jobber best gjennom å lede team. Man skaper de beste resultatene når man legger til rette for at alle byr litt mer på seg selv, sier han. - Jeg har jobbet som leder i nesten 20 år og er i dag HMS-direktør i Posten. Jeg har jobbet som sjefslege i Statoil og i NHO, og vært med å bygge opp Hjelp24 Bedriftshelsetjeneste. Alle steder har helserelaterte problemstillinger vært en viktig oppgave. Jeg var innom kommunehelsetjenesten i en kort periode på midten av 1980-tallet. Jeg har ellers kjørt legevakt i deltidsturnus i Oslo store deler av 1990-tallet. Jeg har på deltid vært bedriftslege/ attføringslege i attføringsbedriften Norasonde AS i snart 20 år. I tillegg har jeg en mastergrad i helseadministrasjon og jeg sto sentralt i arbeidet med å etablere IA-avtalen (avtalen om et Inkluderende arbeidsliv), fortsetter han. - Jeg har mange ganger stilt meg spørsmålet, hva er god helse? Slik jeg ser det, er det en opplevelse av å mestre. Organisasjoners helse er noe av det samme; altså å mestre de oppgaver man står overfor. Blir ikke alle medarbeidere sett, vil noen melde seg ut, og det har vi ikke råd til. All kompetanse er viktig, og vi må skape et miljø for å beholde og øke kompetansen, understreker Riise. -Hva ønsker du å gjøre i stillingen? INTERVJUET AV BÅRD LILLEENG Ny generalsekretær i Legefo OVERLEGEN 8

- Først og fremst på en god og smidig måte å bidra til at foreningens mål nås, at sentralstyret og tillitsvalgte gis gode rammevilkår for å utøve sine verv og at sekretariatet gir kompetent støtte. De beslutninger som treffes må være godt utredet, slik at grunnlaget for å ta kloke valg er best mulig, sier Riise. - Jeg tror også at det er viktig at foreningen fortsetter sitt synlige arbeid i forebyggende helsearbeid. Dette er et område jeg har jobbet mye med og jeg ser hvilken tydelig rolle foreningen har spilt og spiller, for eksempel innenfor tobakksarbeidet. Sosial ulikhet i helse og tiltak for å få jamnet ut disse ulikhetene, ligger også mitt hjerte nær, sier Riise. - Jeg tror det er av avgjørende betydning at man er i stand til å innrette samfunnet slik at man klarer å gi et godt helsetilbud også til dem som trenger det mest, sier den nye generalsekretæren. I Geir Riise får Legeforeningen en engasjert generalsekretær med bred kompetanse og ledelseserfaring, og som nå gleder seg til å ta fatt på arbeidet. - Jeg ser frem til å ta fatt på oppgavene sammen med president, sentralstyret, tillitsvalgte, medlemmer over hele landet og sekretariatet, avslutter Riise. Overlegeforeningen gratulerer med ansettelsen og ønsker ham velkommen om bord! reningen Ill. Tore Strand Olsen OVERLEGEN 9

Det politiske (helse)ve Foretaksreformen skulle få bukt med budsjettoverskridelsene ved å flytte ansvaret fra fylkeskommunene til Staten. Målet var å disiplinere aktørene. Helge Haarstad som er styremedlem i Overlegeforeningen har fulgt det politiske spillet over lang tid. Han reflekterer her over politikernes evne til å gå ned i små detaljer, som legenes matpakker, og deres dårlige-, eller manglende forbindelse mellom hjernehalvdelene. AV HELGE HAARSTAD Da jeg for en del år siden satt som hovedtillitsvalgt ved det største sykehuset i Midt-Norge, og spesialisthelsetjenesten fortsatt var organisert under fylkeskommunen, ble en vant til at politikk både på lokalt og nasjonalt plan ble en viktig del av hverdagen. Styret for Regionsykehuset i Trondheim som det da het, var i praksis det politikersammensatte utvalget for helse- og sosialsaker i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Avhengigheten til det politiske nivå var stor, hver høst reiste delegasjoner av fylkespolitikere sørover til hovedstaden for å skaffe friske penger til drift og investeringer det kommende år. Helsevesenet, i alle fall sykehus-helsevesenet, var i stor grad politikk i praksis. Men penger var det for lite av da som nå. Budsjettunderskudd ble i hovedsak sykehusledelsens ansvar, noe en da også i varierende grad hadde mangelfull kontroll over. Politikerne i fylkekommunen betraktet stort sett det hele på trygg avstand, men når underskuddene tok overhånd hendte det at det politiske nivå gjorde forsøk på å gripe inn i driften. Ved en slik anledning ble det avholdt et lengre møte hvor det foregikk en intens debatt mellom ulike partipolitikere om legene ved Regionsykehuset i Trondheim burde ha betalt spisepause eller ikke. Innleggene i debatten var lange og følelsesladde. Flere mente at legene i for stor grad var privilegerte og overbetalte. Betaling for å spise matpakken – her måtte det være noe å spare! Den politiske viljen til å hjelpe sykehuset til å finne innsparingstiltak var absolutt til stede, men dessverre uten rotfeste i det virkelige liv. Men politikerstyringen hadde også andre merkelige utslag, særlig når legene ikke lot seg dirigere på grunn av det som ble betraktet som irriterende stivbeinte tariff- og særavtaler. Enkelte ganger kunne en fra politisk hold komme med uttalelser som kunne tolkes som at legegruppen var roten til alt ondt i sykehusene – i alle fall i forhold til økonomi. En fylkeskommunal helsepolitiker uttalte i forbindelse med et fylkesting OVERLEGEN 10

senet ”at legene burde knuses”. Slike kraftfulle uttalelser falt selvsagt ikke i god jord i legekorpset, og førte til at samtlige avdelingsoverleger truet med å legge ned sine verv. Det ble med det, men det må samtidig nevnes at foran nevnte politiker senere er gjenvalgt flere ganger. Slik er den politisk verden, en kan mene mangt og meget uten at det har konsekvenser. Da Tore Tønne kom med sin helsereform i 2001-2002 var det mange som så den nye organiseringen som en nødvendig avpolitisering av spesialisthelsetjenesten. Styrene i helseforetakene, både på regionalt og lokalt nivå, var sammensatt av eieroppnevnte styrerepresentanter – en prosess uten direkte politisk innflytelse. Entusiasmen var stor, sykehusene skulle drives profesjonelt med basis i regnskapsloven - uavhengig av uforutsigbare politiske krefter. En egen åpningsbalanse skulle komme på plass, med årlige avskrivninger og alt som økonomisk hører til. For å etablere åpningsbalansen per 1.1.2002 ble alle sykehuseiendommer landet over verdsatt, levetiden vurdert, som følge av dette kom en frem til en årlig avskrivning. Men dette ble for dyrt regnskapsmessig, den politiske viljen til å gjennomføre reformen etter intensjonene var ikke til stede. Løsningen ble to typer regnskaper, det ene med fulle avskrivninger og store underskudd (det offisielle som ble sendt til Brønnøysund) og det andre med lave avskrivninger for å pynte på tallene (som sykehusene ble målt etter fra eierhold). Keiserens nye klær med andre ord. Hva førte dette til? Helseforetakene ble målt etter for lave avskrivninger, og fikk dermed ikke vist det reelle verditapet - som igjen skulle vise det reelle reinvesteringsbehovet. En underrapporterte derved problemene med hensyn til økonomiske problemer og fremtidige reinvesteringsbehov. Avskrivninger i forhold til ny bygningsmasse, som i stor grad har blitt lånefinansiert, ble ytterligere et problem. Helsereformen fra 2002 skulle få bukt med budsjettoverskridelsene ved å flytte ansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene til staten. Målet var å disiplinere aktørene i helsesektoren og å holde politikerne unna detaljstyringen. Slik gikk det som kjent ikke. Politisk vilje til å tilrettelegge i henhold til reformens intensjoner var ikke til stede, og i løpet av 2006 var politikere i stor grad inne i alle styrene både på regionalt og lokalt nivå. Dette er det delte meninger om. Helsevesenet er av så stor samfunnsmessig betydning at mange mener at det er helt naturlig at det i stor grad er under politisk styring. På den annen side har politikere som regel lite forståelse for ulike faglige og økonomiske disposisjoner, og dessverre finnes det mange eksempler på dårlig politisk dømmekraft. Det kan hevdes at alle styremedlemmer er i styret i kraft av egen person - uavhengig av politisk representasjon. I praksis fungerer det ikke slik. Særlig på regionalt nivå er det ulike interesser, spesielt i forhold til ressursfordeling mellom de ulike helseforetakene. Problematisk blir det når politisk budskap eller politisk markering vektlegges mer enn det som er helseforetakenes hovedformål – det å hjelpe syke mennesker. Politikere skal gjenvelges, men en kan likevel spekulere på om de i enkelte situasjoner har dårlig forbindelse mellom høyre og venstre hjernehalvdel – for ikke å snakke om frontallappen! Heldigvis er dette ikke hovedregelen, politikere som Tore Tønne og nåværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen har jeg stor respekt for. Helsevesenet er et vanskelig ”vesen” med en kompleks struktur i en politisk verden som hele tiden er under endring. Spesialisthelsetjenesten har gjennomgått ulike reformer, og flere vil komme. Med etableringen av Helse Sør-Øst, med god grunn også kalt Helse Størst, kan en se for seg en vei videre mot et samlet Helse Norge med sentral statlig styring. Om det er den riktige vei å gå er i høyeste grad diskutabelt, men uansett er det helsepolitikerne som legger føringene. La oss bare håpe at betalt spisepause for legene ikke på nytt blir satt på den politiske dagsorden! OVERLEGEN 11

Det var en gammelvoren, vis og klok same som kjørte til Bossekop med en lang raide. Han kjørte gjennom ei bygd, og han kjørte til neste bygd. Da han kom dit, hørte han at der gikk en sånn underlig sykdom, som intet menneske kjente. Men de tenkte seg at det var pesten. Samen hørte dette og skjønte at når han nå reiste fra denne bygda, ville sykdommen helt sikkert følge med. Så ordna han raiden i rekkefølge. Han hadde en slede som var fullpakka med skinn. Den sleden satte han aller sist, i den tanken at hvis pesten reiste med han, ville den gå inn mellom skinnene. Da han var ferdig, kjørte han av sted til Bossekop med den lange raiden. Han visste at underveis et sted var det ei veldig stor elv, og ved den var det et meget stort flog som elva rann utover, slik at den ble en stor foss som gikk kvit nedover det bratte floget. Så kjørte han den lange raiden helt til kanten av fossen, han stelte det slik at den siste sleden var like ved sia av fossen. Så stansa han og pakka ut den første sleden og ransaka den overalt, men merka ikke noe. Han pakket ut ni sleder på den måten og la nøye merke til om det var noe mistenkelig i dem. Så kom han til den siste sleden som skinnene var i. Han pakka ut sleden og så veldig nøye etter i hver fold om det var noe underlig med dem. Da han kom midtveis i skinnene, fikk han se et skinn med noe kvitt i hårene. Det så ut som menneskesnørr eller som ei spyttklyse. Da skjønte han at det var pesten som fulgte med han, og at den var gått inn mellom skinnene. Han la skinnene likedan som før, og snørte dem godt fast igjen i sleden. Så hogde han dragreipet over, og skuvde sleden med skinnene i god fart nedi den skummende fossen. Og pesten som lå der nedkura inne mellom skinnene, kom også til å gå i fossen. Slik ødela og drepte han pesten. Fra da av hørte man ikke at pesten gikk noensteds der i traktene. Slik forsto folk at det var pesten som hadde vært mellom skinnene Det var en klok same, som fant på så mye, og slik frelste flere sogn, slik at de ikke fikk pesten til seg. (etter Quigstad: Lappiske eventyr og sagn bind II 1928, Forteller: Isak Isaksen Eira, Kautokeino 1921) PESTEN – samisk sagn John Savio: Kjørereinen © John Savio/BONO 2008 Alle utgavene av OVERLEGEN legges ut på Ofs nettsider samtidig med at du får bladet i postkassen. I nettutgaven vil alle lenkene som vi legger ut i teksten være søkbare direkte. På Ofs nettsider: http://www.legeforeningen.no/index. gan?id=2704 vil du også finne andre artikler og nyttige tips. • Det er mer om streiken på Lovisenberg • Ofs leder Arne Laudal Refsum skal ha et intervju med statsråd Bjarne Håkon Hansen 28.november 2008, og dette vil raskt bli lagt ut på våre nettsider. • Det er mer om Regjeringens forslag til etterbevilgning av 500 mill. kr til sykehusene i 2008. • Skal du ansettes i lederstilling? Se Ofs liste over forhold du bør få klarlagt i din lederkontrakt, http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=3358&subid=0 eller ved å klikke på ”Lenker/annet” øverst på nettsiden vår. • Har du problemer som leder som du ønsker å diskutere med andre erfarne legeledere i helsevesenet? Finn Ofs ledernettverk http://www.legeforeningen.no/ index.gan?id=87700&subid=0 Eller finn det i venstre kolonne på vår nettside. • Det er viktig å følge med på hva ditt sykehusstyre beslutter. Følg med på styrepapirene, og se om grunnlagsdokumentene som ligger til grunn for styrebeslutningene beskriver sykehusets situasjon slik du kjenner den. Vi har laget en liste som har link direkte til styrepapirene i alle foretak i Norge. http://www.legeforeningen.no/index. gan?id=148513&subid=0 Du finner denne ved å klikke på lenker øverst på nettsiden, deretter styrepapirer. • Diskusjonsinnlegg fra smittevernslege som mener ny veileder øker fare for smittet helsepersonell http://www. legeforeningen.no/index.gan?id=149104&subid=0 Bli med på diskusjonsforum. OVERLEGEN i nettutgave og Overlegeforeningens nettsider OVERLEGEN 12

Nyhetssendingene preges av finanskrisen og rentediskusjoner. Børsene har stupt og den økonomiske fremtiden er usikker. Går sparepengene fløyten? Vil fondssparing gå i pluss igjen? Skal vi ha is i magen? Helseforetak UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge) varsler 30 millioner kutt i legelønninger og det ligger an til stillingsoppsigelser i tillegg til reduksjon i arbeidstid. Arbeidsgiver ønsker å kjøpe mindre av våre tjenester. Det er varslet allmøter for sykehuslegene. Er alt bare trist og svart? Da kan vi anbefale trøst i høstmørket som både er søtt, salt og fetende og som kan nytes sammen med en stor kopp te, gjerne foran peisen: Neida….. alt er ikke mørkt og trist. Vi i UNN HF har nemlig fått ny hovedtillitsvalgt Hansjörg Nachtmann fra anestesiavd. UNN Tromsø. Og det er bra!! Han og de øvrige tillitsvalgte får nok en jobb å gjøre ifh. til kutt i tjenesteplaner osv. Det er opprettet nye klinikker og et nytt system med tillitsvalgte skal på plass med en tillitsvalgt for Of i hver klinikk. Det er nok å henge fingrene i. Dessuten har vi sett på TV at ”søringan” har fått snø før oss med det kaoset som det fører til! SVART NOVEMBER Mørketiden nærmer seg med stormskritt, bokstavelig talt. Vind og regn pisker mot vindusruter. Trærne står svarte og bladløse. Rognetreet er strippet for alt bortsett fra sine klaser av røde bær. Snøen i fjellene kryper stadig lengre nedover. AV MARIT TØNDER RØDLAND Overlegent snop: 150g lys kokesjokolade 2ss delfiafett 2dl salte peanøtter (mengden her avpasses etter smak) Smelt sjokoladen i vannbad. Smelt delfiafett og bland i sjokoladen. Hell deretter i peanøtter. Settes i konfektformer av papir som fås kjøpt i velass. kjøkkenbutikker eller Asiabutikker (eller i lysholdere med aluminiumbelegg). La stivne i kjølige omgivelser før de legges i boks. Denne porsjonen gir ca 30 konfekter. OVERLEGEN 13

Undertegnede vil la Åshilds blogg tale mest for seg selv. Men den kan likevel minne oss om hvilket ansvar vi leger har for å ta vare på hele mennesket, selv om vi eventuelt skulle ha spesialistkompetanse på tette neser, vonde mager eller brukne bein. Generalist-kompetansen må vi etterstrebe å holde på, enten vi har vårt virke ved landets største universitetssykehus, eller ved det minste lokalsykehus. Et godt fungerende lokalsykehus, der pasienten blir sett og tatt vare på, er uvurderlig, enten pasienten er fra Smestad, Stavanger, Senja eller Sandnessjøen. "Vi kjenner vel alle denne skillingsvisa. I festlig lag synger vi den med gråtkvalt stemme, i hån over sjangerens banale virkelighetsframstilling. Med et lite stikk i hjerte for det stakkars barnet som lider i hospitalets store sal. Vi kjenner det lille snevet av sårhet, av vemodighet. Hvis vi kjenner etter. Visa kunne vært skrevet om meg. Om Åshild 6 år. Som ble lagt inn på sykehus for å opereres i nesen. Og som etterhvert viste seg å ha en alvorlig lungesykdom. Tynn og blek lå jeg mutters alene på en sal med 10 senger på et katolsk sykehus. Omgitt av hvite senger og unger som ikke fikk gå ut av sengene, med strenge nonner i svarte side kjortler og alvorlige leger som kom på visitt grytidlig om morgenen. Da var feberen målt og satt inn i kurve på sengekanten, sengene var stelt og ungene lå som perler på en snor og var stille, stille. Stille. Hver gang det gikk i gangene holdt jeg pusten; er det noen som skal stikke meg, ta blodprøver på meg, noen som skal operere meg? Er det noen som skal besøke meg, mor eller far? Alt var uforutsigbart, utrygt, ugreit. Tårer ble felt i puta når ingen så. Det gjaldt å være flink jente, være tapper, holde ut, ikke gråte, ikke være lei. Så kanskje Hvit jul? AV INGER-LISE HAAKSTAD I-en-sal-på-hospitalet-tanker I en sal på hospitalet hvor de hvite senger står Lå en liten, brystsvak pike, mild og god med gyldent hår Alles hjerter vant den lille som lå der mild og god Bar sin smerte uten klage, som et barn med hellig mod Og hun hvisket til sin lege som ved hennes seng han står: Får jeg kommer hjem til påske, skal jeg være riktig god Legen svarte henne stille: nei, mitt barn, det knapt jeg tror, Men til pinse kan det hende du kan komme hjem til mor OVERLEGEN 14

jeg snart kunne få komme hjem, hjem til mor, hjem og bli frisk. Nå er det ikke sånn å være på sykehus lenger. Det er slutt på store saler. Slutt på milelange legevisitter som snakker over hodet på deg om ting du ikke forstår. Slutt på leger med ufeilbarlig kompetanse. Det finnes mobil og telefon og det er lov å ha besøk når som helst (iallefall på enerom). Det blir gitt informasjon om hva som skal skje og ikke skje av prøver og sprøyter og undersøkelser. Mye er mer forutsigbart, mer forståelig, mer trygt. Likevel er det noe som er likt. Det er Det Hvite. Hvite senger, hvite dyner, hvite frakker. Hvithet. Hvithet for anonymitet. Fargene blir borte, det som er meg blir borte, personligheten blir borte. Blir borte i det hvite, forsvinner i det hvite. Jeg forsvinner i det hvite. Jeg blir blass, anonym, snill. Jeg blir som barnet som uten klage bærer sin smerte. Som hvisker i natten "jeg vil hjem til mor". Som visker stumt "hjem til mor". Det finnes ikke lenger noen mor. Det finnes ikke gyldent hår. Det finnes intet barn som vinner alles hjerter. Det finnes ikke leger som forvalter sannheten. Virkeligheten er ikke slik. Virkeligheten er ikke hvit. Virkeligheten er ikke anonym. Virkeligheten er full av farger rødere enn blod. Full av kontraster, av svart og hvitt, blått og grått. Virkeligheten er kompleks. Virkeligheten utspiller seg ikke i en sal på hospitalet. Virkeligheten kan ikke tegnes ned i en kurve og leses av klart og tydelig. Virkeligheten er ikke slik at hvite frakker kan alt og vet best. Virkeligheten er bak det hvite. Virkeligheten er inni. Virkeligheten er en kamp. En kamp inni. Virkeligheten er å ta vare på seg selv. Alene. Selv. Virkeligheten er å passe på barnet som lamslått av redsel skjelver inni en voksen kvinnes kropp. Inni Åshild 44 år.” OVERLEGEN 15

Hvorfor er det fortsatt slik at overleger ikke skriver overtid? Tradisjonelt skulle jobben med pasientene gjøres ferdig før man kunne overlate ansvaret for dem til kvelds- og nattevaktene. Legegjerningen var et kall og det var nesten hellig å hjelpe de syke. Legen måtte aldri sette egne behov foran gjerningen. Jeg tror mange leger aldri engang tenkte tanken at de kunne ha noen andre behov enn å fylle en legegjerning som strakk seg ut i tid så langt som pasientenes behov tilsa. Man ble beundret av sykepleiere og utenforstående; legen hadde høy sosial status og ble enormt respektert. Legen skulle alltid være tilgjengelig for de syke. Eget liv ble stilt i skyggen. Konene var tålmodige. De sto for alt hjemme og få av dem kunne selv være i lønnet arbeid. Noen spredte koneopprør har vi hørt om, men de fleste utviste en helt utrolig besinnelse. Legene styrte selv sine dager. Byråkratene la seg ikke bort i ens arbeidsforhold og sykepleierne var lojale medspillere og beundrere. Livet var slitsom, men godt. Ansvarsfølelsen var enorm. Man måtte innfri alle forventninger og krav. Medisinen utviklet seg raskt, raskere enn byråkratene kunne følge med i. Det var liten (ingen) forståelse hos arbeidsgiver for å betale for at leger ble værende på sykehuset for å overvåke spesielt utsatte pasienter når det var en annen lege som hadde vakt. At vakthavende tilstedelege ikke hadde kompetanse til å overvåke nettopp slike pasienter var det ingen forståelse for. De ansvarsfulle legene gikk ikke hjem og de fikk ikke penger. Når dagens overleger pensjoneres vet ikke arbeidsgiver mye om verken hvilken kompetanse som forsvinner eller hvor mange legearbeidstimer som pensjoneres. Arbeidsgiver vet at overleger bruker et stort antall uregistrerte timer på arbeid som er helt nødvendig for de totalt oppnådde behandlingsresultater i sykehusene og at det kan bli en ubehagelig overraskelse både for arbeidsgiver og for kollegaer når disse overlegene blir pensjonister. Jeg sporer en viss gryende usikkerhet mht hvordan dette skal gå. En stor og ukjent ressurs skal erstattes. Har dette arbeidet vært helt nødvendig for at ting har fungert såpass trygt og sikkert som det har gjort? Hvor store blir ekstrakostnadene om det nå skal betales for alt dette arbeidet? Nå er det en annen tid og legene har endret seg. Neste generasjon har ikke tenkt å gi gratistimer til arbeidsgiver, ja for det er dette det dreier seg om nå. Betaling for hver eneste time man er tilstede på sykehuset. Man er heller ikke villig til å bruke så mange hjemmetimer til lesing av generell faglitteratur og forberedelse til neste dags operasjoner og undersøkelser. Overlegenes lønninger har relativt sett sunket jevnt og trutt og de unge som etter hvert blir overleger vil ikke gi gratistimer til arbeidsgiver. De vil være ansvarsfulle leger og ansvarsfulle samfunnsmennesker med ”normale” liv sammen med familie og venner. UBETALT OVERTID – ugreit også for fagets fremtid Tradisjonelt skulle jobben med pasientene gjøres ferdig • Eget liv ble stilt i skyggen. • Legen skulle alltid være tilgjengelig for de syke. • Konene var tålmodige. • Nå er det en annen tid og legene har endret seg. • Så derfor; til de av dere som fortsatt arbeider gratis: • Det er ikke lenger til fellesskapets eller fagenes beste å holde disse timene unna registrering AV SIGRUN SOLBERG OVERLEGEN 16

Så derfor; til de av dere som fortsatt arbeider gratis: Det er ikke lenger til fellesskapets eller fagenes beste å holde disse timene unna registrering. Skriv ned alle arbeidede timer og gi arbeidsgiver en løpende oversikt, gjerne med beskrivelse av hva innholdet i disse timene har vært. Gjør det selv om dere ikke får betalt for timene. Både arbeidsgiver og vi selv trenger å vite hva som er den totale innsatsen når den etter hvert skal erstattes på en slik måte at resultatene vil bli noenlunde de samme for pasientene. Det er dårlig fagforvaltning å underslå hva som skal til for at pasientene skal få et godt og sikkert spesialisthelsetjen- estetilbud og hva som følger med det å forvalte kunnskap i stadig endring. Sitat fra professor og overlege Herman Gade: ....På tross av denne gode lægestab finder jeg dog liten tid og anledning til å ta mig av en række gjøremål som burde vært tilgodeset,-jeg tænker særlig paa en mere videnskabelig bearbeidelse av vort store kliniske matriale- og paa en mere omfattende befatning med den faglige litteratur. Kun altfor ofte maa jeg følge Bjørnsons raad, nemlig at kaste det jeg evner i det nærmeste krav. Dette fylder nok dagen og aaret med, men etterlater ikke desto mindre en følelse av misfornøielse med sig selv, uanset hvor træt og sliten jeg er naar jeg gaar til sengs om aftenen. Engang i blandt-men heldigvis ikke saa ofte - kan jeg komme til at spørge mig selv om hvad jeg har faat ut av mit trælleliv, mit evige slit og stræv, og min forsagelse av alt som ikke skulle vært forsaget.... Gade (Haukeland-1955) OVERLEGEN 17

Stortingsproposisjon nr 1 (2008-2009) fra Det Kongelige Helse- og omsorgsdepartement ble utgitt 7. oktober, men blir nok ikke noen bestselger. Det er allikevel mange av oss som leser dette, ikke minst fordi det angir rammebetingelsene for vår yrkesutøvelse det kommende året, men her trekkes også opp en del viktige politiske retningsvalg for mange år fremover. Man kan virkelig lure på om budsjettforslaget er skrevet så kronglete for at så godt som ingen skal forstå hva som er det reelle innholdet. Legeforeningen bør gå sammen med andre organisasjoner og foreninger for å skape en allianse for et lettere forståelig budsjettfremlegg neste høst. Budsjettfremlegget er på 264 sider. Når det er nærmere 131 milliarder kroner som skal fordeles må nødvendigvis budsjettet både se på de store linjer og de små detaljer, men det bærer tydelig preg av et stort behov for å skryte av de tingene sittende minister vil ha frem i medias søkelys. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre skal prioriteres ved at RHFene får beskjed om å omdisponere 32 mill kr til dette arbeidet. Dette er nevnt 12 ganger i budsjettfremlegget. Samtidig har de samme RHFene opparbeidet en gjeld på over 10 mrd kr pga manglende bevilgninger til avskrivninger. Først i år ble bevilgningen økt slik at den dekker behovet, men bevilgningen for 2009 er ikke nevnt en eneste gang, annet enn indirekte ved at fjorårsnivået videreføres. Jeg ser godt at dette ikke vil gi de store overskriftene i tabloidpressen, men 5,1 mrd kr er betydelig mer enn 32 mill kr (som ikke er ”nye” engang). Til sykehusene skal det gis 6,5 mrd kr mer enn i år. Riktignok stikker økte pensjonsutgifter av gårde med 3,9 mrd kr. Dette går til økte pensjonskostnader. Kostnader føres i regnskapet. Pensjonspremien har ikke steget så mye, premien er det som betales, derfor gir denne budsjettøkningen av kostnaden (henger du fortsatt med?) et overskudd på nesten 1,3 mrd kr, som skal brukes til å nedbetale noe av gjelden. Videre bevilges det 1,026 mrd kr til økt aktivitet i 2009. Dette skal gi en vekst i aktiviteten på 1,5%, men kun til 80% av full pris. Tilsvarende ble det i budsjettet for i år (2008) også beregnet en aktivitetsvekst på 1,5%, til 80% av full pris. Aktiviteten har riktignok økt med mer enn 1,5% i år, også dette skal videreføres, og til dette bevilges ytterligere 300 mill kr. Dette er bra! Det bevilges 600 mill kr for å rette opp skjevhetene mellom regionene (Magnussenpenger), resten kommer neste år. Dette er bra! Det gis 500 mill kr i omstillingsmidler, dette er bra!, for alle vet at omstilling koster. Sykehusene går med ca 1000 mill kr i underskudd i 2008, hvorav 470 mill kr er resultat av et dyrere lønnsoppgjør enn ventet. (Unnskyld meg, men hva sa vi?) Vi ser at den økte aktiviteten utover budsjett koster 300 mill kr. Nedskrivninger av utstyr (ved varig verdifall) kan antydes til 100 mill kr, noe det ikke er bevilget for. Da har vi forklart 870 av de 1000 mill kr som er det offisielle underskuddet i år. 130 mill kr (0,15% ) av totalt 85 000 mill kr bevilget må sies å være meget bra. Jeg kalte dette et offisielt underskudd. Det reelle underskuddet blir større for det er solgt en rekke eiendommer, og noen såkalte strukturfond er oppløst, så underskuddet er nok egentlig ca 1 mrd større, og vil dersom dette ikke kompenseres føre til underskudd også i 2009. Da er vi tilbake ved utgangspunktet, aldri har det vært bevilget så mye, men det er allikevel ikke helt nok. STATSBUDSJETTET 2009 Statsbudsjettet for 2009 er ikke egnet som underholdningslitteratur. AV ARNE LAUDAL REFSUM http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=2704 Departementet har nå foreslått å bevilge 500 mill. kr. resten av 2008 OVERLEGEN 18

Tillitsvalgte og landsrådsrepresentanter blir igjen invitert av Of til tariff-kurs på Danskebåten. Det er sendt ut invitasjon til den enkelte, se også www.overlegeforeningen.no evt. http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=148061&subid=0 Merk tidsrommet, sett av tid. Send påmeldingsskjema snarest: enklest per e-post: edith.stenberg@legeforeningen.no De største sykehusene kan sende 2-3 tillitsvalgte, vara-hovedtillitsvalgte eller medlemmer av tillitsvalgtutvalg. Kurset vil som vanlig evaluere forhandlingssituasjonen og planlegge vårens forhandlinger. Tillitsvalgte! Sett av 29. – 31. januar 2009 Tariffkurs på Danskebåten (Oslo-København-Oslo) OVERLEGEN 19

Ikke bare folk flest, men også helseledere, som direktør Vidar Haukeland ved Lovisenberg sykehus, har problemer med å skille Legeforeningens roller som talerør for både børs og katedral. Når Dnlf har ytret noe så oppsiktsvekkende som at f.eks. anestesileger som skal håndtere alvorlig syke pasienter, trenger volumtrening for å bygge opp og vedlikeholde kompetanse, mener han at: ”Legeforeningen snakker ikke med bakgrunn i faglige argumenter, men som fagforening for sine medlemmer” . Enten posisjonerer han seg i forhold til en mulig streik, eller han snakker mot bedre vitende. Også godt voksne overleger trenger trening for fortsatt å være gode. Nye modeller for helsevesenet ser ut til å overse dette. Om noe er tydelig for meg som er engasjert i FaMe, er det at skrivebordsmodeller kan se besnærende ut, men når det kommer til virkeligheten, er spesialitetene gjensidig avhengig av hverandre. Det er umulig å planlegge fremtiden med utgangspunkt bare i egeninteresse for eget fag, alt er del av helheten. Og FaMe (gruppen av landsstyrerepresentanter fra de fagmedisinske foreningene) er et forum som er meget godt egnet til å se de faglige fellesnevnerne, samtidig som mulige problemer blir avdekket tidlig. Den norske legeforening er jo unik, nettopp fordi vi både er en fagforening og en forening for faget. Det gir oss muligheter som kolleger i andre land ikke har. Samtidig er det et problem for oss at mange eksterne ikke skiller rollene. Det er kanskje forståelig. De siste årene er rollen som forening for faget blitt tydeligere internt. I Legeforeningen er det 44 fagmedisinske foreninger, der alle spesialister er medlem (LIS må melde fra til Dnlf hvilken forening de skal være medlem av). I tillegg er det 15 spesialforeninger. Tidligere var det obligatorisk å være medlem i f.eks. Overlegeforeningen og i fylkesforeningen, mens det var helt frivillig å være en del av den faglige søylen. Slik er det ikke lenger. Det er bra. Bl.a. merkes organisasjonsendringene tydelig ved at vi nå blir trukket inn i Legeforeningens arbeid i mye større grad enn før, vi fagrepresentanter opplever oss som en naturlig del av foreningen på en helt annen måte enn tidligere. I foreningens høyeste politiske organ, landsstyret, er representasjonen doblet. I tillegg sikrer valgordningen at representantene representerer fagbredden i foreningen, alt fra samfunnsmedisin til grenspesialiteter. Det DNLF – fagforening og forening AV JANNICKE MELLIN-OLSEN FaMe  OVERLEGEN 20

er en viktig forskjell fra yrkesforeningsstyrene, der fagtilhørigheten er mer tilfeldig. Selvsagt er det ikke slik at yrkesforeningstillitsvalgte ikke bryr seg om faget, eller at vi fagtillitsvalgte ikke er opptatt av arbeidsvilkår. Dette henger nøye sammen. Vi ser da også at mange FaMe-representanter har vært aktive i yrkesforeninger. Vi er organisasjonsdyr som lett lar oss engasjere. Men vi har ulikt fokus i foreningsarbeidet til daglig. Andre deler av Legeforeningen har sett på FaMe som en gjeng Of’ere i forkledning. Alle som har vært på landsstyremøtene, bør kunne skrive under på at vi som gruppe, langt fra har vært enige med Of i alt. FaMe inkluderer alle leger, enten man er Of, Ylf, arbeidsmedisiner eller lege i vitenskapelig arbeid. Og det som gjør FaMe-arbeidet stimulerende, er nettopp brytningen i hele spekteret av det medisinske faget. Et viktig aspekt av f.eks. pasientsikkerhetsarbeidet er at legene er kompetente. For å bli og forbli det, kreves både at Legeforeningen opptrer som fagforening (får lagt forholdene til rette for at vi kan trene og utvikle oss) og som forening for faget (at det vi lærer, er oppdatert, at vi utvikler oss og at vi lærer med nyttige metoder, osv). Mitt ståsted som anestesiolog preger naturligvis hele mitt syn på helsevesenet. I mange år trodde jeg at vi anestesiologer er Norgesmestere i kvalitetsarbeid. Så oppdaget jeg at det samme mente gynekologene. Og ortopedene. Men visste vi hva de andre gjorde? Nå vet jeg mye mer om det som foregår i andre fagmedisinske foreninger, men potensialet er ikke fullt utnyttet ennå. For eksempel er Legeforeningen aktiv på mange fronter i Europa. Også her kan vi påvirke bedre om vi vet hva andre gjør. Organisasjonsendringene betyr også at vi fagrepresentanter har mer politisk makt med større mulighet til å sette politisk dagsorden i Legeforeningen. FaMe skulle naturligvis ønske at påvirkningsmuligheten var enda større, slik at de tre søylene var like store. Likevel er vi meget fornøyd med at det fagmedisinske arbeidet er mer definert og mer synlig internt. Forhåpentligvis klarer vi å synliggjøre det også eksternt. Hovedstadsprosessen er ett område som viser hvor avhengig fagene er av hverandre. Børs og katedral er nå tydeligere samlet i Legeforeningen. Det gir oss noen utfordringer, i ordets opprinnelige betydning, men er også en flott mulighet for Den norske legeforening til å bli enda viktigere premissleverandør til det beste for helsevesenet i Norge. Vi FaMe-medlemmer er privilegerte som får være med på dette! Et godt eksempel på samarbeid mellom Legeforeningens ulike søyler: Under Dnlfs lederseminar i 2007 oppfordret FaMe de andre foreningsleddene til å delta i New York Marathon 2008, halvannet år senere. Prosjektet ble fullført 2. november, og blant 39 000 løpere på vei til start var foran fra venstre FaMe-leder Jannicke Mellin-Olsen, leder Sogn og Fjordane legeforening Øyvind Watne og Of-styremedlem Sigrun Solberg. Bak er indremedisiner Hege Ihle-Hansen og plastikkirurg Mette Haga. Alle fullførte i fin stil. (Flere andre norske leger deltok via andre kanaler.)  for faget i frodig fellesskapFaMe 21 OVERLEGEN

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy