Undertegnede vil la Åshilds blogg tale mest for seg selv. Men den kan likevel minne oss om hvilket ansvar vi leger har for å ta vare på hele mennesket, selv om vi eventuelt skulle ha spesialistkompetanse på tette neser, vonde mager eller brukne bein. Generalist-kompetansen må vi etterstrebe å holde på, enten vi har vårt virke ved landets største universitetssykehus, eller ved det minste lokalsykehus. Et godt fungerende lokalsykehus, der pasienten blir sett og tatt vare på, er uvurderlig, enten pasienten er fra Smestad, Stavanger, Senja eller Sandnessjøen. "Vi kjenner vel alle denne skillingsvisa. I festlig lag synger vi den med gråtkvalt stemme, i hån over sjangerens banale virkelighetsframstilling. Med et lite stikk i hjerte for det stakkars barnet som lider i hospitalets store sal. Vi kjenner det lille snevet av sårhet, av vemodighet. Hvis vi kjenner etter. Visa kunne vært skrevet om meg. Om Åshild 6 år. Som ble lagt inn på sykehus for å opereres i nesen. Og som etterhvert viste seg å ha en alvorlig lungesykdom. Tynn og blek lå jeg mutters alene på en sal med 10 senger på et katolsk sykehus. Omgitt av hvite senger og unger som ikke fikk gå ut av sengene, med strenge nonner i svarte side kjortler og alvorlige leger som kom på visitt grytidlig om morgenen. Da var feberen målt og satt inn i kurve på sengekanten, sengene var stelt og ungene lå som perler på en snor og var stille, stille. Stille. Hver gang det gikk i gangene holdt jeg pusten; er det noen som skal stikke meg, ta blodprøver på meg, noen som skal operere meg? Er det noen som skal besøke meg, mor eller far? Alt var uforutsigbart, utrygt, ugreit. Tårer ble felt i puta når ingen så. Det gjaldt å være flink jente, være tapper, holde ut, ikke gråte, ikke være lei. Så kanskje Hvit jul? AV INGER-LISE HAAKSTAD I-en-sal-på-hospitalet-tanker I en sal på hospitalet hvor de hvite senger står Lå en liten, brystsvak pike, mild og god med gyldent hår Alles hjerter vant den lille som lå der mild og god Bar sin smerte uten klage, som et barn med hellig mod Og hun hvisket til sin lege som ved hennes seng han står: Får jeg kommer hjem til påske, skal jeg være riktig god Legen svarte henne stille: nei, mitt barn, det knapt jeg tror, Men til pinse kan det hende du kan komme hjem til mor OVERLEGEN 14
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy