Hvorfor er det fortsatt slik at overleger ikke skriver overtid? Tradisjonelt skulle jobben med pasientene gjøres ferdig før man kunne overlate ansvaret for dem til kvelds- og nattevaktene. Legegjerningen var et kall og det var nesten hellig å hjelpe de syke. Legen måtte aldri sette egne behov foran gjerningen. Jeg tror mange leger aldri engang tenkte tanken at de kunne ha noen andre behov enn å fylle en legegjerning som strakk seg ut i tid så langt som pasientenes behov tilsa. Man ble beundret av sykepleiere og utenforstående; legen hadde høy sosial status og ble enormt respektert. Legen skulle alltid være tilgjengelig for de syke. Eget liv ble stilt i skyggen. Konene var tålmodige. De sto for alt hjemme og få av dem kunne selv være i lønnet arbeid. Noen spredte koneopprør har vi hørt om, men de fleste utviste en helt utrolig besinnelse. Legene styrte selv sine dager. Byråkratene la seg ikke bort i ens arbeidsforhold og sykepleierne var lojale medspillere og beundrere. Livet var slitsom, men godt. Ansvarsfølelsen var enorm. Man måtte innfri alle forventninger og krav. Medisinen utviklet seg raskt, raskere enn byråkratene kunne følge med i. Det var liten (ingen) forståelse hos arbeidsgiver for å betale for at leger ble værende på sykehuset for å overvåke spesielt utsatte pasienter når det var en annen lege som hadde vakt. At vakthavende tilstedelege ikke hadde kompetanse til å overvåke nettopp slike pasienter var det ingen forståelse for. De ansvarsfulle legene gikk ikke hjem og de fikk ikke penger. Når dagens overleger pensjoneres vet ikke arbeidsgiver mye om verken hvilken kompetanse som forsvinner eller hvor mange legearbeidstimer som pensjoneres. Arbeidsgiver vet at overleger bruker et stort antall uregistrerte timer på arbeid som er helt nødvendig for de totalt oppnådde behandlingsresultater i sykehusene og at det kan bli en ubehagelig overraskelse både for arbeidsgiver og for kollegaer når disse overlegene blir pensjonister. Jeg sporer en viss gryende usikkerhet mht hvordan dette skal gå. En stor og ukjent ressurs skal erstattes. Har dette arbeidet vært helt nødvendig for at ting har fungert såpass trygt og sikkert som det har gjort? Hvor store blir ekstrakostnadene om det nå skal betales for alt dette arbeidet? Nå er det en annen tid og legene har endret seg. Neste generasjon har ikke tenkt å gi gratistimer til arbeidsgiver, ja for det er dette det dreier seg om nå. Betaling for hver eneste time man er tilstede på sykehuset. Man er heller ikke villig til å bruke så mange hjemmetimer til lesing av generell faglitteratur og forberedelse til neste dags operasjoner og undersøkelser. Overlegenes lønninger har relativt sett sunket jevnt og trutt og de unge som etter hvert blir overleger vil ikke gi gratistimer til arbeidsgiver. De vil være ansvarsfulle leger og ansvarsfulle samfunnsmennesker med ”normale” liv sammen med familie og venner. UBETALT OVERTID – ugreit også for fagets fremtid Tradisjonelt skulle jobben med pasientene gjøres ferdig • Eget liv ble stilt i skyggen. • Legen skulle alltid være tilgjengelig for de syke. • Konene var tålmodige. • Nå er det en annen tid og legene har endret seg. • Så derfor; til de av dere som fortsatt arbeider gratis: • Det er ikke lenger til fellesskapets eller fagenes beste å holde disse timene unna registrering AV SIGRUN SOLBERG OVERLEGEN 16
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy