er en viktig forskjell fra yrkesforeningsstyrene, der fagtilhørigheten er mer tilfeldig. Selvsagt er det ikke slik at yrkesforeningstillitsvalgte ikke bryr seg om faget, eller at vi fagtillitsvalgte ikke er opptatt av arbeidsvilkår. Dette henger nøye sammen. Vi ser da også at mange FaMe-representanter har vært aktive i yrkesforeninger. Vi er organisasjonsdyr som lett lar oss engasjere. Men vi har ulikt fokus i foreningsarbeidet til daglig. Andre deler av Legeforeningen har sett på FaMe som en gjeng Of’ere i forkledning. Alle som har vært på landsstyremøtene, bør kunne skrive under på at vi som gruppe, langt fra har vært enige med Of i alt. FaMe inkluderer alle leger, enten man er Of, Ylf, arbeidsmedisiner eller lege i vitenskapelig arbeid. Og det som gjør FaMe-arbeidet stimulerende, er nettopp brytningen i hele spekteret av det medisinske faget. Et viktig aspekt av f.eks. pasientsikkerhetsarbeidet er at legene er kompetente. For å bli og forbli det, kreves både at Legeforeningen opptrer som fagforening (får lagt forholdene til rette for at vi kan trene og utvikle oss) og som forening for faget (at det vi lærer, er oppdatert, at vi utvikler oss og at vi lærer med nyttige metoder, osv). Mitt ståsted som anestesiolog preger naturligvis hele mitt syn på helsevesenet. I mange år trodde jeg at vi anestesiologer er Norgesmestere i kvalitetsarbeid. Så oppdaget jeg at det samme mente gynekologene. Og ortopedene. Men visste vi hva de andre gjorde? Nå vet jeg mye mer om det som foregår i andre fagmedisinske foreninger, men potensialet er ikke fullt utnyttet ennå. For eksempel er Legeforeningen aktiv på mange fronter i Europa. Også her kan vi påvirke bedre om vi vet hva andre gjør. Organisasjonsendringene betyr også at vi fagrepresentanter har mer politisk makt med større mulighet til å sette politisk dagsorden i Legeforeningen. FaMe skulle naturligvis ønske at påvirkningsmuligheten var enda større, slik at de tre søylene var like store. Likevel er vi meget fornøyd med at det fagmedisinske arbeidet er mer definert og mer synlig internt. Forhåpentligvis klarer vi å synliggjøre det også eksternt. Hovedstadsprosessen er ett område som viser hvor avhengig fagene er av hverandre. Børs og katedral er nå tydeligere samlet i Legeforeningen. Det gir oss noen utfordringer, i ordets opprinnelige betydning, men er også en flott mulighet for Den norske legeforening til å bli enda viktigere premissleverandør til det beste for helsevesenet i Norge. Vi FaMe-medlemmer er privilegerte som får være med på dette! Et godt eksempel på samarbeid mellom Legeforeningens ulike søyler: Under Dnlfs lederseminar i 2007 oppfordret FaMe de andre foreningsleddene til å delta i New York Marathon 2008, halvannet år senere. Prosjektet ble fullført 2. november, og blant 39 000 løpere på vei til start var foran fra venstre FaMe-leder Jannicke Mellin-Olsen, leder Sogn og Fjordane legeforening Øyvind Watne og Of-styremedlem Sigrun Solberg. Bak er indremedisiner Hege Ihle-Hansen og plastikkirurg Mette Haga. Alle fullførte i fin stil. (Flere andre norske leger deltok via andre kanaler.) for faget i frodig fellesskapFaMe 21 OVERLEGEN
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy