På årets Ortopedisk Høstmøte ble temaet tatt opp i full bredde. Deltakelsen var god og engasjementet stort i den avsluttende debatten. Hva gavner pasientene? Lasse Engesæter innledet med å bekrefte at vi i Norge har sykehusvise rapporter som sendes til hvert enkelt sykehus. Det er fritt opp til det enkelte sykehus å offentliggjøre rapportene for sitt sykehus. At de offentlige myndighetene har stor interesse for registrene, så han som helt naturlig. De bevilger pengene og vil ha oversikt over resultatene. Dess mer komplisert man utformer registrene med tanke på resultater som fremkommer, dess vanskeligere er de å forstå. Journalister kan tolke feil og de kan i blant være er ute etter sensasjoner. Et poeng er at informasjon fra registrene er nyttig for pasienter, leger og sykehuseier. Et annet er å belønne de flinke og å straffe de dårlige. Han mente det ikke er gitt åpenhet om resultatene vil gavne pasientene. Hvis offentliggjøring kan gi entydige svar, er det en fordel. Hvorfor gjøre endringer når kvaliteten øker? På forhånd var Leif Ivar Havelin og Lars Engebretsen bedt om å gi sine innlegg mot og for full offentliggjøring. Først ut var Havelin som hadde mange gode motargumenter. Han mente dog det var innlysende at helsemyndighetene ønsket mer informasjon: om resultatene var gode nok, om det var variasjon, hvilke proteser som var best og hvorfor mange sykehus brukte udokumenterte proteser. Videre Nasjonalt register for leddproteser (NRL): Skal sykehusvise rapporter offentlig Spørsmålet om full offentliggjøring av sykehusvise resultater fra nasjonalt register for leddproteser har i den senere tid vært diskutert. Skal man ha full åpenhet som i Sverige? Skal man utvikle rapporter tilpasset ulike målgrupper? Inneholder registrene informasjon som i nåværende form kan gi grunnlag for mistolkning, og kan offentliggjøring ha uheldige konsekvenser for sykehus, kirurger og pasienter? AV RAGNAR MADSEN, DRD AS FaMe OVERLEGEN 22
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy