ingen er lovpålagt. I Norge rapporter kirurgene selv sine komplikasjoner og rapporteringen er frivillig. Offentliggjøring vil kunne innebære underrapportering av komplikasjoner dersom rapportering får negative konsekvenser for den som rapporterer. Hvordan blir da kvaliteten på registerets resultater? Havelin så altså ingen grunn til å endre dagens ordning. Registeret har bidratt til økt kvalitet og det er ingenting som tilsier at offentliggjøring vil øke kvaliteten, snarere tvert imot. Han mente også at kvalitetskontrollen er bedre i protesekirurgi enn innen de fleste andre typer kirurgi. Trolig har vi fått så gode resultater fordi kontrollen er såvidt bra. Hvorfor da endre på dette? Han konkluderte med at dersom sykehusvise resultater skal offentliggjøres må rapporteringen til registrene gjøre lovpålagt. Vi må kommunisere bedre! Engebretsen, som er ansvarlig for korsbåndregisteret, med 2000 registreringer årlig, ønsket full offentliggjøring. Han spurte seg selv: Er det noe jeg ikke ville gi fra meg av de opplysningene som finnes i registerrapportene? Han så få problemer med offentliggjøring. Det er viktig at hver enkelt avdeling kan sammenligne seg med andre sykehus og at publikum får anledning til å gjøre det samme. Pasientene må kunne få sjekke (sykehus, kirurg og protesevalg). Det som pasientene vil vite er: hvilken protese har oppnådd de beste resultatene, hvilken kirurg har best resultater, hvilket sykehus med best resultater osv . Han mente videre at åpenhet i registerdataene også vil gi oss større åpenhet overfor industrien. Proteser med dårlige resultater vil neppe bli markedsført hardt. På alle områder øker kravet til offentliggjøring. Det er også helt naturlig at det vil komme i økt omfang innen helsesektoren. Det er største utgiftspost på det norske statsbudsjettet, så det skulle bare mangle. Men han hadde også motforestillinger. Faren for at informasjonen ikke blir forstått og den kan brukes feil, er tilstede. Han så også at offentlighet kan Ove Furnes, leder for Nasjonalt register for leddproteser har jobbet med forbedringer av det norske leddregisteret og har fulgt utviklingen i Sverige. -Hvorfor har offentliggjøring blitt aktualisert? -Norsk ortopedisk forening har i sin arbeidsplan for perioden 2008-09 sagt at de skal vurdere om man i Norge skal ha offentlige sykehusvise rapporter slik som man har i Sverige. Dessuten skal man vurdere hvordan man skal handle ved avvik. Helse Vest som finansierer registrene har også ønsket resultater som kan vise kvaliteten på den ortopediske kirurgien, men de har ikke sagt noe om formen på dette. Svenskene diskuterer -Hva er etter ditt syn fordelen og ulempen med den praksis man har i Sverige? -I Sverige har man de siste årene offentliggjort de sykehusvise revisjonsresultatene for hofte- og kneproteser på sykehusnivå, det lages også oversikt over de "beste" og "dårligste" sykehusene. Dette er et resultat av arbeidet som er gjort for flere medisinske kvalitetsregistre med "øpna gjamførelser". Forhåpentligvis vil en slik offentliggjøring gjøre at kirurgene gjør en større innsats for å forbedre sine resultater. Det er imidlertid en stor diskusjon i Sverige om rangeringen er rettferdig siden de enkelte sykehus behandler pasienter med ulik risiko for komplikasjoner (Case-mix diskusjonen). Skal man justere for forskjeller i pasientmaterialet, har man nok risk faktorer for å gjøre en god justering og hvilken statistisk metode skal man velge? Hvordan skal man forklare pasienter, politikere og myndigheter hvorfor enkelte sykehus har dårligere resultat. I Sverige har man personidentifisert Pasientregister hvor diagnose og prosedyrer for hver enkelt pasient innlagt i sykehus lagres, dette gjør at registrene for hofte og kneproteser i Sverige kan sjekke om sykehusene har meldt alle sine primære og revisjonsoperasjoner. Det har vi ikke hatt hittil i Norge, men fra og med neste år er vi lovet personidentifisering i Norsk Pasient Register. Stadig bedre norske tall -Hvilken betydning har det norske leddregisteret hatt for kvaliteten på operasjoner? -Hvert år utgis det en offentlig rapport med resultater og beskrivelse av protese- kirurgien i Norge. Den viktigste rapporten for kvalitetsforbedringen er imidlertid den som spesiallages for hvert enkelt sykehus og som beskriver Utviklingen av det norske leddregisteret har gitt FaMe OVERLEGEN 24
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy