gi dårligere data fordi kirurgene blir forsiktigere med å rapportere. Her stolte han på at norske ortopeder ser registerdata som en samfunnsoppgave. Et annet problem han så var at leger og sykehus med mange vanskelige pasienter kan få ufortjent lav score. Han konkluderte med at det må være vår oppgave å kommunisere dette på en forstålig måte. Kanskje bør vi ansette reklame- eller kommunikasjonsbyrå til å hjelpe oss med dette? Mye taler for at økt konkurranse gir bedre resultater. Dessuten forlanger samfunn og myndigheter fullt innsyn på stadig nye områder. Det er mange eksempler på at bransjer som har hemmeligholdt informasjon har tapt omdømme på dette. Overraskende medieoppslag og inngrep fra det offentlige har ført til tapt status og økt kontroll. Det er derfor ikke uten grunn at så mange offentlige og private bedrifter benytter ekspertise for å nå fram med informasjon som får den hensikt den er tiltenkt. I den etterfølgende debatt kom det mange gode innspill fra salen. De støttet dels Havelin og dels Engebretsen. Siste post på programmet var håndsopprekking for å lodde stemningen i salen, det synes som om et knapt flertall var for offentliggjøring av sykehusvise resultater fra registrene. Symposiet viser at denne saken har mange sider. Registrene inneholder mye informasjon som kan få uheldige konsekvenser hvis de brukes feil. Det er også et faktum at registrene har gitt kvalitetsforbedringer og nyttig informasjon til de enkelte sykehus. Spørsmålet er om ytterligere konkurranse kan gi ytterligere resultatforbedringer? Man kan konkludere med at temaet er interessant og at det må arbeides videre med hvordan registrene skal utvikles og hvordan informasjonen skal presenteres. resultatene for det enkelte sykehus. Hvert sykehus kan sammenligne seg med andre sykehus. Resultatene har blitt bedre over årene, og det er nå 40% lavere risk for reoperasjon av en hofteprotese enn da registeret startet for 20 år siden. Dette tror vi skyldes en kombinasjon av tilbakemeldingen til kirurgene slik at de har vært i stand til å slutte med dårlige proteser og teknikker, forskningen på dataene og utviklingen av den operative teknikken. Sammenliknet med Sverige og USA på overlevelse av implantatet i pasienten ligger vi meget godt an. Sverige har litt bedre resultater enn oss på hofteproteser, men vi har bedre resultater enn i USA. -Vil registeret bli endret, forbedret, gi ny informasjon, og hvilke tiltak kan iverksettes på bakgrunn av resultatene? -Neste år vil vi uavhengig av offentliggjøring av resultater eller ikke lage en plan for hvordan vi vil definere dårlige resultater, og vi vil i tillegg til de sykehusvise resultatene tilby dybdeanalyser for de sykehusene som har dårlige resultater. Videre tiltak som kursing og kollegabesøk vil bli diskutert. Allerede i dag er det mange sykehus som ber oss om dette. Vi vil presentere kvalitetsforbedringen på en mer sentral plass i årsrapporten. Vi spør oss hva som er dårlige resultater? En akseptert definisjon som Senter for Medisinsk Metodevurdering benyttet i 2002 var bedre enn 90% overlevelse av proteser etter 10 års oppfølging. Det kan tenke seg at vi vil benytte den definisjonen. For 10 år siden var de ca 30% av sykehusene som hadde dårligere resultat enn 90% overlevelse av protesene, mens i dag er det bar 5% av sykehusene som har dårligere resultat en 90% 5 års overlevelse. Dette viser at resultatene generelt er gode og pasientene kan føle seg trygge på at de får en god behandling. Styringsdata? -Hva ser du på som ulemper ved full offentliggjøring av registrene i Norge? -Det kan bli fristende å forbedre resultatene sine ved å ikke å rapportere reoperasjoner. Legene kan begynne å spille Svarte Per spill med pasientene, den pasienten har for stor risk for reoperasjon den må vi sende fra oss. Det kan generelt bli større angstnivå både hos pasienter og leger. Dataene kan tenkes brukt for å nedlegge sykehus, såkalte styringsdata. store resultatforbedringer FaMe OVERLEGEN 25
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy