• En pasient med langtkommen kreftsykdom og hans/hennes pårørende aksepterer ikke å overflyttes til sykehjem. • En annen pasient med like stort behov trenger behandlingsplassen på sykehuset • Lovverket gir bare begrenset veiledning i et slikt umulig valg • Hvilke etiske vurderinger skal ligge til grunn for et slikt valg • Her presenteres generelle etiske overveielser etter en refleksjonsmodell Klinisk etisk komité har vurdert en sak om en pasient i palliativ seng i en kreft- avdeling, der pasient og pårørende motsetter seg utskriving til annet forsvarlig omsorgsnivå. Palliativt team har 3 senger som er ment å skulle brukes midlertidig i en fase hvor pasienten har et særlig behov for behandling/justering av behandlingen. I dette tilfelle var begrunnelse for innleggelsen en vurdering av ernæringssituasjonen. Når det som her oppstår et etisk dilemma, er det fordi enkeltpasienters behov og ønsker settes opp mot behovet for å benytte den samme sengen til andre pasienter med samme behov. Hensynet til den ene, settes dermed opp mot de samme behov hos andre. Klinisk etisk komité har drøftet et enkeltstående kasus, men helsepersoOfte er det grusomme historier som kommer frem i media når denne debatten raser. Har vi ikke lært noe etter Reitgjerdet? Noe må vi jo ha lært, men kanskje ikke nok? Det kan jo tenkes at Reitgjerdet-saken skapte et inntrykk av mer omfattende endringer enn det som faktisk var tilfelle. Jeg vet det var slik innenfor HVPU omsorgen. Sol og Gro sakene skapte et inntrykk som senere viste seg ikke å holde stikk. Lærdommen er at krenkelser og overgrep bak lukkede dører ikke lar seg stoppe over natten eller bare som følge av omorganiseringer. Det å endre atferd og holdninger hos mennesker krever atskillig mer. Du hevder at vi bryter den europeiske menneskerettskonvensjonen når vi bruker tvang i psykiatrien. Kan du gi eksempler? Alle saker har som kjent to sider. Normalt er det nødvendig å høre hva alle involverte har å si, før det er mulig å si noe fornuftig med hensyn til om det har skjedd menneskerettighetsbrudd eller ikke. Enkelte ting pasienter er blitt utsatt for og som er registrert i sykejournaler osv, er likevel så grove at det umulig kan forsvares uansett. Jeg anbefaler de som er interessert i å forstå mer om dette å skaffe seg boken jeg har gitt ut på Abstrakt Forlag: Overgrep. Søkelys på psykiatrien. Eksemplene finner du der. Og hensikten med boken har nettopp vært å synliggjøre menneskerettighetene i forhold til psykiatrisk praksis. Dette var reklamen! Men boken er faktisk ment som et hjelpemiddel til å forstå, mer enn som en anklage. Jeg får mange tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende, og tar gjerne imot reaksjoner fra overleger. Hva ville du ønske deg fremover? Først vil jeg understreke at jeg ikke har problemer med å forstå at det å jobbe i psykiatrien er både vanskelig og utfordrende. Det at oppgaven er vanskelig, at man har mye makt og at det er liten innsikt utenfra, gjør det spesielt viktig å hele tiden ha et bevisst forhold til holdninger og at hver enkelte pasient behandles med respekt. Hvordan håndteres feil? Er det lagt til rette for varsling i tråd med arbeidsmiljølovens nye bestemmelser? Har medarbeiderne hele tiden fokus på nødvendigheten av å redusere bruken av fysisk makt til et minimum? Jeg ser at all kritikken mot psykiatrien er en belastning og sikkert føles urettferdig. Men ut fra det jeg ser, mener jeg det er en viktig lederoppgave å sørge for at den enkelte medarbeider gis mulighet til å reflektere rundt egen praksis. Hvordan håndteres utfordrende situasjoner? Kunne man av og til hjelpe pasientene bedre hvis det var mer tid til å lytte til det de selv eller deres pårørende har å si? Ingen ønsker å handle i strid med pasientenes grunnleggende rettigheter. Jeg er overbevist om at menneskerettighetene kan være et praktisk verktøy i arbeidet for at dette ikke skal skje. Derfor håper jeg at leger, psykologer og sykepleiere støtter meg i arbeidet for å få etablert et praktisk orientert undervisningstilbud både i grunnutdanning og videreutdanningen. Jeg håper også det blir en bedre dialog mellom psykiatere, psykologer og andre ansatte i det psykiske helsevern, og mennesker med erfaringer som pårørende og som pasient. Det er et stort tankekors at så mange fortvilete mennesker henvender seg til meg, når det egentlig er dere som trenger å få vite hvorfor de er så fortvilet og sinte på psykiatrien. TA GREP OM AV DAG RIEVE KRISTIANSEN http://www.lovdata.no/all/hl-19990521-030.html#EMKN-A5 OVERLEGEN 30
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy