om at disse ble prioritert i de lokale forhandlinger i år. En viktig forutsetning for presist å kunne målrette bruk av lønnsmidler er god oversikt over overlegene i sykehuset. Det gjelder stillingsbenevn- else, jobbinnhold samt alle lønnselementer. Det begynner vi med relativt tidlig i forhandlingsåret og arbeider oss frem til en enighet rundt innholdet. Normalt er antallet leger i forskningsstillinger relativt begrenset, og det gjør det lettere å finne løsninger. Vi ønsket å få inn i B-delen lønnsreguleringer både for overleger og LIS, men greide bare å få inn bindende formuleringen for overleger ansatt i foretaket som forskere/ stipendiater. Disse er sikret samme tillegg for 2009 som alle andre. Vedrørende LIS så fikk vi med følgende protokolltilførsel: ”Dnlf forutsetter at alle forskere/stipendiater som er ansatt i Helse Bergen og er medlemmer av Ylf/Dnlf samlet sikres tillegg tilsvarende tillegg for LISkategori avtalt i sentral A2”. Andre problemstillinger rundt forskningsstipender Som nevnt har det i forbindelse med foretaksreformen blitt flere leger som i perioder forsker i deltid (gjerne 50% + 50% dagtid + vakt) med midler fra regional eier eller andre. Hos oss løser flere avdelinger dette greit uten inntektstap for legen. Imidlertid har det av og til oppstått problemer. Noen leger får beskjed om at siden man bare er ansatt 50% på sykehuset så får de ikke overtid ved vakter og lignende. Det kan bety inntektstap opp mot 200.000 kroner for enkelte. Andre har blitt forsøkt nektet vanlig sats (0.13% hos oss) for uforutsette vakter med samme begrunnelse. Likeså har enkelte postdoc stipendiater fått halvert sin dr. grads godtgjørelse fordi de formelt bare er i en 50% stilling ved sykehuset. Vi har argumentert med at det urimelig at leger skal gå ned i lønn når samlet arbeidsbelastning er uendret. Dessuten er det ofte samme eier som dekker all godtgjørelse. Som regel har vi funnet løsninger ved de fleste avdelinger, men ikke alle. Den mest elegante løsningen ved tildeling av forskningsstipend er som regel at avdelingen fortsetter å ha fullt arbeidsgiveransvar for legen og at stipendiatmidlene går inn i avdelingens ordinære budsjett. Da faller de ovennevnte problemer bort, og økonomien for legen blir uendret i forskningsperioden. Denne løsningen kan være spesielt viktig for kvinnelige leger i forbindelse med svangerskapspermisjoner og lignende. Kurs- og kompetansemidler generelt Hos oss har vi siden 1996 fått inn en protokoll som sikrer også overlegene rett til deltakelse på kurs/konferanser inntil 2 uker pr. år med lønn og dekket kursavgift. Det er uhyre viktig at alle leger har rett til faglig oppdater- ing. Det samme gjelder overlegepermisjonen, og Legeforeningen må ikke vike en tomme dersom denne permisjonsrettigheten skulle komme under press. Legevirksomhet er kompetanse- basert og regelmessig faglig påfyll er helt nødvendig for god pasientbehandling. Fremover: 1. Legeforeningen har tatt prisverdige initiativ for å bedre forskernes lønnsutvikling i sykehusene de senere par år. Dette fokus må opprettholdes fremover. 2. Dr. gradstillegget må gjennom sentrale forhandlinger heves betydelig (ligger en stor arbeidsinnsats bak og ofte bruk av fritid). Alle sykehusleger som har dr. grad bør tilkomme dette tillegget fullt ut. 3. Stipendiene må ha en slik størrelse at for eksempel overleger ikke går betydelig ned i lønn ved overgang til forskningsstipend. Forskning må ikke straffe seg økonomisk – det er kontraproduktivt. 4. Det må være selvsagt at når samlet stilling av klinikk/forskning er 100% så skal man ha helt vanlig overtids- og vaktkompensasjon og lignende. 5. Som gjennomført hos oss i lokale forhandlinger i 2009 for overlegene, må forskere ansatt ved sykehuset sikres samme lønnsutvikling som andre. 6. Satsing på leger i forskningsstillinger må ikke gå på bekostning av lønnsutviklingen til de mange gode klinikerne i sykehusene – viktig å unngå polarisering mellom forskning og klinikk. Avdelingenes bemanningsplaner må ta høyde for et visst forskningsfravær til enhver tid. 7. Permisjonsreglementene på sykehusene må være fleksible og innrettet slik at man lett får innvilget forskningspermisjoner ved tildeling av stipend. 8. Vi må i større grad både sentralt og lokalt forankre rettighetene i tariffavtalene våre. Ved neste runde bør målsetting være å få LISer i utdanning som forsker inn i avtaleverket slik at også disse er sikret samme lønnsutvikling. 9. Legeforeningen må presse staten til å ta større ansvar for en god lønnsutvikling for leger som har sin hovedstilling ved universitetene. Leger som har bistilling ved universitetene må ha reell forhandlingsrett rundt disse bistillingene. Sammenfatningsvis kan vi i dag si at de fleste leger som mottar forskningsstipender går ned i lønn. Det må vi få en slutt på – det skal ikke straffe seg å forske. Forskning er helt nødvendig for videre kunnskaps- og kompetanseutvikling. OVERLEGEN 15
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy