gjelder bestemmelsen om at opplysninger kan unndras. Det er helsetjenesten og ikke legefaren som skal foreta den vurderingen. Journalen til ektefelle har leger under ingen omstendigheter rett til å oppsøke. Det er ektefellen som har innsynsrett i egen journal, og henvendelsen skal gå til helsetjenesten. Legeektefellen kan selvfølgelig være en representant for pasienten, men dette er det pasienten som har hånd om. Eneste unntaket her er dersom pasienten er så syk at hun eller han ikke kan ivareta sine interesser. Da kan ektefellen ha rettigheter som nærmeste pårørende. Men også her må han/hun henvende seg til helsetjenesten og ikke selv ta seg til rette. Vi kan gi et eksempel på at det kan bære riktig galt av sted om legene på sykehuset skulle ha adgang direkte til å se i egen eller ektefelles journal. Dersom legen tidligere har mishandlet og vært voldelig mot ektefelle/ samboer og har hatt et rusmiddelmisbruk med tilhørende psykiske problemer. Rusproblemet har vært ute av verden i fem år. Så begynner legen igjen å ruse seg. Samboer/ektefelle kontakter tidligere behandlende lege og gir opplysninger om mistanke om rusmisbruk og beskriver voldelighet. Hun presiserer at pasienten/legen ikke må få vite at hun har gitt disse opplysningene fordi det ”garantert” vil føre til vold overfor henne. Innsyn i disse opplysningene er klart utilrådelig av hensyn til ektefelle/ samboer, jf pasientrettighetsloven § 5-1. Om legen fritt kunne gå inn i sin egen eller ektefelles journal, vil det kunne få svært uheldige og alvorlige konsekvenser for samboer/ektefelle. Vi forventer at overleger forstår og respekterer de klare lovreglene på dette området, og ser gjerne at en senere enquête vil kunne gi et mer lovlydig resultat. Innsyn i egen og andres journal – har vi en rett når noe ikke er forbudt? I Overlegen nr. 2 for 2009 (juni) er det gitt en beskrivelse av ulike forhold - og dilemmaer knyttet til helsepersonells innsyn i egen journal og i journaler til personer. Mange av uttalelsene og undersøkelsen viser forvirring om hva som er gjeldende regelverk, særlig knyttet til innsyn i journal når taushetsplikten ikke setter grenser. Det er gitt et nytt forbud om journalsnoking i helsepersonelloven § 21a. § 21a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Tilføyd ved lov 9 mai 2008 nr. 34 (i kraft 9 mai 2008 iflg. res. 9 mai 2008 nr. 442). Som det fremgår av § 21 a omfatter den ”opplysninger som nevnt i § 21”. I § 21 står taushetsplikten. Den er slik: § 21. Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Forbudet gjelder snoking i opplysninger som er omfattet av helsepersonells taushetsplikt i § 21. Spørs– målet blir om forbudet mot innsyn i journal gjelder når § 21 ikke kommer til anvendelse. Som når det omfatter opplysninger om en selv som pasient eller når legen har fått samtykke fra en pasient til å sjekke journalen. I norsk helserett er utgangspunktet at taushetsplikten ikke gjelder overfor den personen som beskyttes av den – pasienten. Dersom denne forståelse legges til grunn omfatter ikke forbudet pasienten som omtales i journalen. Det gjelder også når legen er pasient. Taushetsplikten gjelder heller ikke når pasienten har gitt samtykke til at den oppheves. Dette kommer til uttrykk i helsepersonelloven § 22. Når forbudet i § 21 a ikke kan anvendes fordi taushetsplikten ikke gjelder - betyr det da en rett til å lese journalen? Nei, naturligvis ikke. Dette forbudet hjemler i seg selv en rettighet. Anne Kjersti Befring, Direktør og advokat Legeforeningen OVERLEGEN 25
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy