Leger har derimot en rett til tilrettelegging rundt behandlingssituasjonen og tilgang til journaler i behandlingssammenheng. Det er ingen rett til å lese journaler ut fra private interesser. Som jeg redegjør for over i artikkelen fra juni - er det andre rettsgrunnlag for å nekte ansatte å lese egne journaler. Jurist og seniorrådgiver Thorne, Helsetilsynet i Østfold, har sammen med Professor Aslak Syse, tolket meg riktig når det vises til mine tvil i forhold til å konkludere med at det nye forbudet i § 21 a omfatter leger som leser sin egen journal som pasient eller som leser journal etter samtykke fra en pasient. Men jeg tolkes feil når det antydes at jeg mener det er en rettighet for ansatte å lese egen journal. Det er ikke slik at det som etter en konkret bestemmelse ikke er forbudt blir en rettighet. De trekker også en forhastet slutning når det hevder at forbudet i § 21 a må gjelde alle situasjoner - også når taushetsplikten ikke gjelder - fordi den ikke gir noen hjemmel til å lese pasientjournalen. Dette er en ny forståelse av virkningen av et forbud. Selv om ikke dette forbudet gjelder i disse situasjonen er det andre rettsgrunnlag som kan benyttes, noe jeg også omtaler i den nevnte artikkel. Jeg vil også hevde at det er uheldig om helsetilsynet i Østfold forsøker å legge dette forbudet ”på strekk” – ut fra en formålsargumentasjon – istedenfor å forholde seg til innholdet i lovteksten. Helsetilsynet i Østfold bør i denne situasjonen gi råd overfor helsetjenesten basert på andre rettsgrunnlag i stedet for å legge mer inn i et forbud enn det som følger av lovteksten. Det er helt klart at ansettelsesforholdet i seg selv ikke gir et grunnlag for innsyn i egen og andres journaler når det ikke er nødvendig av hensyn til behandlingen. Jeg oppfordret arbeidsgivere og ledere å sørge for klare rutiner ved virksomheten når det gjelder innsyn i egen journal og i andres journal. Slike rutiner kan bidra til klarhet og forutsigbarhet. Det kan være en trøst for de leger som også har misforstått det som står om journalinnsyn - at de ikke er alene. Og en påminnelse til oss som skal bidra til å veilede - om behovet for høyt presisjonsnivå for å unngå misforståelser. Denne situasjonen illustrerer også at regelverket er så komplisert at ledelsen av helsevirksomheter må ta et betydelig ansvar for å lage klare ”kjøreregler” som kan praktiseres i en hektisk arbeidshverdag. OVERLEGEN 26
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy