og det foreligger samtidig et vedlikeholdsetterslep på 19 mrd kr. Det investeres riktignok for 3,2 mrd i 2009, men det på langt nær nok for å ta unna for behovet. Det brukes nå ca 3% av ressursene på forskning, og dette skal opp til 5%. Selv om Bente Mikkelsen selv sa at dette krevde ytterligere innsparinger, vil jeg selv velge å beskrive dette med den mye mer vennlige betegnelsen omprioritering. Videre vil kompetanse- utvikling og kvalitet være prioriterte oppgaver fremover, noe som jo er musikk i Legeforeningens ører, selv om også dette vil føre til reduksjon av midler til drift (og pasientbehandling). Som et eksempel på kvalitetsutfordringene fremover nevnte BM den sterke veksten som har gått til f.eks psykiatri, men hvor evalueringer allikevel har avslørt alt for ujevn og dårlig kvalitet på behandlingen som ytes. Dag 2 var disponert for de mer matnyttige temaene for legeledere. Første tema var brudd på helsepersonellloven,- hvordan kan ledere forhindre dette, og hvordan takle situasjoner der det skjer. Kort oppsummert betyr dette å ha orden i eget avdeling, oversikt over resultater av behandlingene og medarbeidernes kompetanse, styrker og svakheter. Vi fikk en meget god gjennomgang av alle lovene som regulerer feltet, for dette er jo ikke bare Helsepersonelloven, men også lov om helseforetak, spesialisthelsetjenesteloven, lov om psykisk helsevern, kommunehelsetjenesteloven og lov om pasientrettigheter. Som om det ikke skulle være nok, er det også forskrifter, om for eksempel internkontroll. Videre foreleste Ylf-leder Hege Gjessing om hvordan veilede leger i spesialisering ut av faget. Hun tok utgangspunkt i det selvfølgelige, men akk så sjeldne at god, målrettet veiledning, gjerne med et startintervju og senere medarbeidersamtaler vil gjøre det hele mye enklere, og i de ytterst få tilfellene hvor noen må ut av faget så kan dette skje som en naturlig prosess over tid. Sigrun Solberg, en av Norges første kvinnelige kirurger/ ortopeder ga et tilbakeblikk på hvordan holdningene hadde vært for 1(?) generasjon siden, men sa også at vi som legeledere må ha klart for oss at det er kremen av norsk ungdom vi får i vår varetekt, og at vi selvfølgelig må klare å lose dem gjennom til velfunger- ende leger. Det ble opplyst om at utdanningsavdelingen i Legeforeningen har kurs for de legene i avdelingen som skal være veiledere. I tillegg til tema om hvordan man skal forholde seg til kollegaer som ikke mestrer jobben, se foilene på våre nettsider, foreleste til slutt Frode Solberg, advokat i Forhandlings- og helserettsavdelingen og leder av Rettshjelpsutvalget Fridtjov Riddervold om når legeledere (men også vanlige medlemmer av Dnlf) kan få bistand fra Legeforeningen. Dette er jo bistand som gis kostnadsfritt til våre medlemmer, og hovedtyngden utgjøres av sekretariatsbistanden, ca 2000 formelle saker, i tillegg kommer alle telefonhenvendelsene. Her ytes bistand i alt fra tariffspørsmål, tilsynssaker og helt til rettsaker. Rettshjelpsutvalget kan innvilge støtte til ekstern juridisk bistand, og gjør dette i 60-80 saker i året. Dersom du som leder trenger bistand i forhold til dine medarbeidere (som er leger og medlemmer av Dnlf) så er det arbeidsgiver som skal stå for denne bistanden, men dersom du trenger bistand i forhold til din leder får du den av Legeforeningen. Noen av årets forelesere: Helge Haarstad, Anne Kjersti Befring, Pål Iden Frode Solberg Fridtjov Riddervold Hege Gjessing OVERLEGEN 29
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy