Kjære kolleger I sommerferien kom det beskjed fra ledelsen om at de mørke økonomiske skyer i horisonten måtte få konsekvenser for forskning og kompetansehevende virksomhet. Blant annet måtte man se på igangsetting av prosjekter og kongressreiser, man ville ikke kunne ta hensyn til årets Høstmøte i planleggingen av driften. En fortsatt ”krevende” budsjettsituasjon krevde nedkjøling av all annen aktivitet enn den rent inntekstbringende – pasientbehandlingen. Det ligger nemlig fortsatt an til store underskudd og forskning og kompetansebygging kan ikke skånes. Dette er situasjonen i Oslo, ikke alle steder er det like overskyet, men det er vel ingen ukjent situasjon for mange flere, dette! I denne utgaven har vi derfor tatt opp ”forskningens kår i trange tider” og invitert flere for innspill. Vi håper å skape et nyansert bilde av situasjonen, det er mange som er fornøyd også, som ser optimistisk på fremtiden. Det er snart jul – finns det grunn til å ha forventninger om ”gavepakker” som kan motivere for initiativ til ny giv i forskning og utdanning? En artikkel i Dagens Medicin i Danmark i mai presenterte en rapport som gjennomgikk status for den kliniske forskningen i Sverige og Finland, begge land har hevdet seg meget godt internasjonalt og vært en målestokk for oss. En økende bekymring for dalende prestasjoner var bakgrunnen å se på dette. Rapporten kunne bekrefte en synkende kvalitet gjennom de siste 10-15 årene og pekte på flere forhold som ansees å bidra til den negative utviklingen. Kort kan disse oppsummeres i dårligere rammebetingelser, både pekuniært og organisatorisk i den nye sykehushverdagen: Klinikere finner stadig mindre tid og anledning til forskning, ledere av avdelinger og sykehus har først og fremst en økonomisk forpliktelse – forskning og det meste annen kompetansebygging kommer fort i bakgrunnen! Ganske gjenkjennelig fra vår egen hverdag vil mange si, selv om bildet nok ikke er det samme alle steder. ”Hvileskjær” er et kjent begrep, vi vet det senker farten – mister man ”kontakten med feltet”, koster det ofte uforholdsmessig mye å hente det inn igjen. Dette er altså erfaringer fra våre naboland, som ofte benyttes som eksempler til etterfølgelse i dagsaktuelle helsepolitiske sammenhenger; skulle vi få lov å høste av andres erfaringer og se at disse støtter våre egen frykt for hva ostehøvler og sparekniver kan gjøre av skade når de brukes ”i villelse”? Å lære av andre betyr ofte ”å gjøre dem etter”, men det er kanskje læring på et enda høyere nivå å lære av andres feil - og så unngå disse? Vi bringer artikkelen fra Dagens Medicin og link til rapporten for våre lesere i denne utgaven. Den peker på at ansvaret ligger ledere nærmest, - det er disse som må hevde forskningens helt selvfølgelige plass i den kliniske hverdagen – nettopp når innstramninger kreves. Mange steiner kan snus i arbeidet med å røkte økonomien i helsevesenet, men utdanning og forskning er elementer i grunnmuren som ikke kan rokkes uten at hele bygget i hvert fall slår sprekker, kanskje vakler. Her går det noen grenser for hva som kan salderes uten å skade – varig. En buffer mot denne utviklingen vil være kolleger i ledende stillinger. At vi kan bringe administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsens meget ambisiøse planer for nettopp forskningen (2mrd kr!) er veldig oppmuntrende og minner oss om at det snart er jul… Det er viktig å se mulighetene, det er vi enig i, men det er ikke alltid lett når det for det meste snakkes om underskudd og vi opplever at bremsene klemmer til stadig strammere på alle virksomhetsområder. Vi aner at vår forståelse av forskningen som en del av kjølen i den båten som kan være modell for vår virksomhet, ikke er like selvfølgelig for andre i ledelsen. Selvfølgelig er forskningen viktig, å ja(!) - men den oppfattes nok mer som ”et spant” man i nøden kan unnvære. Det blir derfor vår oppgave å stå opp for forskningen og ikke minst se muligheter, lære av kolleger, avdelinger og HF som har fått det til, - til tross for sparekrav. Ellers har vi prøvd oss litt som andre tidsskrift med både litteraturstoff og matspalte siden dette er å betrakte som et ”julenummer”. Kaken er et resultat av en styreintern konkurranse med flere gode alternativer hvor altså redaksjonen ønsker å fremheve denne for kollegene. Ellers er det en tanke i redaksjonen å la en ”Spørrespalte” gjenoppstå i neste årgang - dere inviteres herved til å sende inn problem- stillinger som har allmenn interesse, så skal Overlegeforeningen forsøke å besvare disse! Ha en fin desember og en God Jul !
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy