en guttebok; og nettopp i det bekymringsløse ligger det ubegripelige. For selv om tallet på falne var lavt sammenlignet med tapene i krigene som skulle komme, var risikoen for å bli drept alltid til stede. Sanitet fantes ikke, og det beste du kunne håpe på hvis du ble liggende igjen på slagmarken med innvollene i uniformsjakken, var at en våpenbror ga deg en slurk av vannflasken. Men dette var det en kamp om å få delta i! Og ikke nok med det, da Churchill tjenestegjorde i Afrika, satte hans mor himmel og jord i bevegelse for at også hennes andre sønn skulle få utsette seg for den samme risiko. Vi spør uvilkårlig om berettigelsen av disse krigene. Churchill problematiserer det overhodet ikke. Det gir My Early Life et tilsynelatende overfladisk, nesten lettvint preg. Men for en britisk offiser eksisterte ikke problemet; derimot er det blitt vårt problem å skulle forstå dem. Churchill hadde publisert rapporter i britiske aviser fra kampene både i India og Sudan. Disse var blitt lagt merke til, og da Boerkrigen brøt ut høsten 1899, reiste han ikke som soldat, men som hovedkorrespondent for Morning Post. Han skulle komme til å utgi en rekke bøker og betraktet seg selv som skribent. At han i 1953 ble tildelt Nobelprisen i litteratur, sier sannsynligvis mer om det politiske klima i Sverige enn om bøkenes skjønnlitterære kvaliteter, men denne siden av hans virksomhet bør ikke glemmes. Han var ingen orator. I motsetning til Hitler, som kunne oppildne en forsamling, men som fremstår hjelpeløs på papir, var Churchills taler først og fremst skriftstykker. My Early Life ble utgitt i 1930, og om hans liv ikke var blitt lengre, ville han gått over i historien som en annenrangs forfatter og tredjerangs politiker. Men alt så annerledes ut ved fortellingens avslutning i 1902. Da var han 27 år og hadde nådd sitt mål, å bli valgt inn i Parlamentet; og av alle bokstavene som på engelsk vis med årene skulle flokke seg etter navnet hans, forble de to han satte høyest M.P., Member of Parliament. Per Christian Jersild, f 1935, er en svensk forfatter som også er lege, psykiater og sosialmedisiner. Han hadde nok drømmer tidlig om å bli forfatter, men valgte den trygge vei med medisinerutdannelse først, men startet tidlig med å skrive, og allerede i 1960 kom hans første bok, Regnelære ut. Bøkene spenner over et vidt temaregister, men med en samfunnskritisk grunntone. En av hans mer kjente bøker, ”En levende själ”, er en Science Fiction roman om en amputert hjerne som lever sitt liv videre i et akvarium fylt med sterilt vann, og som kan kommunisere med omverden ved hjelp av et øye og med telepati, og som kan bevege seg rundt i akvariet ved å padle med ørene. ”Babels Hus” kom som sagt ut i 1978, og er senere filmatisert i 1981. Pensjonisten Primus Svensson får et infarkt, legges inn på sykehus via politivakten da han først prøver å sykle etter hjelp, og vi følger så hans gang inn på sykehuset, og hvordan det går når han under oppholdet også får konstatert pancreascancer. Profesjonsstrid og personstrid og avstand mellom pasient og personale er nok hovedtema i boken. Dagens sykehusorganisering har kanskje redusert profesjonsstriden og den autorative avstanden mellom pasient og personale, men effektivisering, spissfunksjoner kontra breddefunksjoner og poliklinisk behandling/dagbehandling med stadige kontakter i stedet for en samlet effektiv innleggelse gjør at romanen helt klart fortsatt er aktuell og leseverdig. :Bokanmeldelser Babels Hus En kritisk sykehusroman fra 1978 som fortsatt er aktuell Av Arne Laudal Refsum OVERLEGEN 31
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy