Det første jeg vil gjøre som nyvalgt leder for FaMe - den fagmedisinske søylen i Legeforeningen- er å takke Jannicke Mellin-Olsen for innsatsen hennes i den første ”formelle” perioden av sammenslutningens eksistens. Hennes slogan ”Fagforening og forening for faget i frodig fellesskap”, har vært sterkt medvirkende til at det har utviklet seg en, om ikke sterk, så en gryende fellesskapsfølelse blant representantene for de fagmedisinske foreningene på møtene som har vært avholdt - og ikke minst på Landsstyremøtet i Bodø! Som hun beskrev det allerede i ”Overlegen” for et år siden, så har det vært et økende ønske, og behov, innad i foreningen for å høre de fagmedisinske synspunktene i dagens debatt- også ikke minst til bruk utad i foreningens arbeid. Som leder av Norsk Gynekologisk Forening har det vært merkbart i løpet av den siste stortingsperioden og med de helsestatsrådene som vi har hatt. Det er ingen grunn til å tro at dette behovet vil bli mindre framover - ref. den pågående pandemien! Så nå gjelder det å utvikle dette faglige fellesskapet videre, i et samfunnsmiljø, som jeg opplever det, i økende grad er preget av hindringer, styrt som det er av teknokratiske og økonomiske overtoner, med en smule islett av juridiske trusler og overivrig dokumentasjonstvang. Nettopp når Legeforeningen etter hvert har innsett at det er behov for en styrking av det faglige preget i foreningens arbeid, ser vi en samfunnsutvikling mot ”revisorpreget dokumentasjonsstyring” av helsevesenet. Eller er det bare paranoide tvangstanker fra en ”gammelmedisiner” som ikke innser at den utviklingen vi er oppe i er den rette veien å gå? Dersom det er en utvikling som ikke kan påvirkes ved vår innsats er det kanskje like godt å ”legge seg ned og dø”, resignere, akseptere økonomenes og politikernes planer og skisser, bøye nakken og slite videre? Min karriere i Legeforeningen strekker seg over mange år, i Ylf, Of, Akershus legeforening og i Norsk Gynekologisk Forening. Jeg har vært delvis frikjøpt hovedtillitsvalgt for Legeforeningen i Akershus med arbeidssted i Fylkeskommunen, parallelt med å være prosjektleder for SiAs kvalitetsforbedringsprogram. Jeg har sittet i UEMS/ European Board and College of Obstetrics and Gynaecology (EBCOG) i en årrekke og i Spesialitetskomiteen da vi startet med avdelingsakkreditering etter engelsk modell, og har vært leder av Legeforeningens kvalitetsforbedringsprogram da vi introduserte Foreningens ”kvalitetsdager”, ”kvalitetskurset” og termen ”Pasientsikkerhet” i norsk medisin. Det er med dette som bakgrunn når jeg sier at jeg alltid - som Jannicke - har oppfattet fag og fagforening som to sider av samme sak. Faglig forbedring, kvalitetsforbedring om en så vil, kan bare skje der det er skikkelige arbeidsforhold, der det er ordnede forhold mht lønn og fritid, der det er tid og muligheter til faglig utvikling, der det er et miljø som befordrer alle disse faktorene. Derfor er ”samhandlingen” mellom søylene i Legeforeningen så viktig, fag og fagforening må knyttes sammen - og skilles der det er viktig, det være seg om det er egne medlemmer som mistolker situasjonene eller når eksterne krefter ikke ser helheten. Denne helFaMe Rolf S. Kirschner, nyvalgt FaMe-leder Det er en utfordring å få fram faglig utvikling, forskning og kvalitetsforbedring i et helsevesen preget av økonomiske kalkyler og strukturelle endringsfilosofier, i et samfunn mer og mer styrt av politikere uten særlig tung yrkesbakgrunn, der media ligger som en populistisk tung støvel på gasspedalen. OVERLEGEN 34
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy