Det kan ha festet seg et inntrykk av at det kan være lettere å fortsette eller iverksette en behandling enn å ta beslutningen om å la det være. Det var en av grunnene til at Helsedirektoratet har utgitt en nasjonal veileder med tittelen ”Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende”. Denne veilederen, IS-1691, erstatter også det tidligere rundskrivet IK 1/2002, (også kalt ”R-minus” rundskrivet) som hadde som formål å gi veiledning om hvordan man skulle anvende anmerkningen R-. Dette rundskrivet mente mange hadde bidratt til en frykt blant leger og annet helsepersonell for ikke å innfri helsepersonellovens hjelpeplikt, noe som indirekte kunne føre til unødig behandling. Det har også vært noen svært medieprofilerte saker der det har oppstått uenighet mellom pårørende og behandlingansvarlige om det å fortsette behandling. Også påstanden som fremsettes i eutanasidebatten om at det ikke er er noen forskjell på det å aktivt avslutte et liv og det å beslutte å stanse en nytteløs behandling, kan ha bidratt til å skape utrygghet hos legen. Det kan være svært vanskelig og tungt å ta en beslutning om at det ikke skal iverksettes behandling, eller at pågående behandling skal avsluttes. Likevel er dette beslutninger som den behandlingsansvarlige lege ofte må ta og det er derfor avgjørende viktig at det kan skapes trygghet rundt beslutningen. IS-1691 har som formål å bidra til gode prosesser som kan gi grunnlag for denne tryggheten. Prof. Reidun Førde ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, fikk i oppdrag å lage et utkast til en veileder. Hun ble eksplisitt bedt om å gi det en språkdrakt som var tilpasset målgruppen, men samtidig innen den juridiske ramme som er gitt, først og fremst i helsepersonelloven og pasient- rettighetsloven. Da oppdraget ble gitt var det allerede startet en prosess i regi av Legeforeningens fagmiljøer med samme formål. Disse prosessene ble slått sammen, så det var en bredt sammensatt og praksisnær arbeidsgruppe som utarbeidet det først utkastet. Siden dette skulle være en nasjonal veileder var det avgjørende at Helsedirektoratet, som er gitt ansvar for å fortolke helselovgivningen, kunne gå god for de juridiske betraktningene. Og det er ikke til å stikke under en stol at det kan være krevende å En av mine lærere i studiet uttrykte seg slik: ”Nå gjelder det å ta et skritt til siden og slippe Vår Herre til”. Dette var et uttrykk for en erfaren klinikers dype respekt for livet, og for døden. Men når skal man trå til side? Det finnes ingen fasit, men en god prosess kan understøtte den vanskelige beslutning. Helsedirektoratets veileder om avslutning av behandling: Beslutninger om ikke å behandle Innlegg av divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth IKKE BEHA OVERLEGEN 10
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy