Vaktfritak Når man skulle prioritere mellom tre oppgitte svaralternativer, var førstepreferansen hos 59% mer fritid, 25% ønsket annen vaktordning og 16% prioriterte forandret dagarbeid. Til spørsmålet ”Hva kan få deg til å velge et senere pensjonstidspunkt?” var det 8 svaralternativer. Svarene fordelte seg slik, i fallende prosentandel: Redusert eller fleksibel arbeidstid (36%), lønnsjusteringer (14%), avspaseringsmuligheter (13%), bedre mulighet til å styre egen arbeidstid (12%), vaktjusteringer (12%), fritak fra lederansvar (8%), og til slutt: bedre merkantile støttefunksjoner (5%). Det er altså tre ganger så mange som ønsker seg redusert eller fleksibel arbeidstid, i forhold til de som ønsker seg vaktjusteringer. Når man da likevel gikk nærmere inn på hvilke forandringer i vaktsystemet som ville være den beste for hver enkelt i den nåværende situasjon, svarte nesten halvparten at de ønsket seg vaktfri tjeneste (45%), nesten en fjerdedel (21%) ønsket ingen endring, mens omtrent hver femte (19%) ville prioritere redusert hyppighet. Bare 11% ønsket seg redusert belastning på vakt, og veldig få (4%) ønsket redusert lengde. Hvilke spesialiteter/ vaktbelastninger som var representert under de ulike svarene, kom ikke frem av undersøkelsen. Det er imidlertid nærliggende å tenke seg at svarene som ble avgitt også var farget av hvilke reelle muligheter man faktisk ser for seg at man har. Ved mindre avdelinger vil det være urealistisk at én skulle tas helt ut av vakt, da det ville blir for stor belastning på de resterende. Dette vil gjelde uansett fagområde. På små lokalsykehus vil det som regel ikke være mer enn fire-fem i vaktskiktet, selv innen de ”to store” fagene indremedisin og kirurgi. Forskningsinstituttets undersøkelse tok til slutt for seg hvilke kvantitative og kvalitative prioriteringer overlegene hadde i forhold til endringer av arbeidet på dagtid. Når det gjaldt kvantitet, ønsket 36% seg mer samlet avspasering, mot 29% som prioriterte flere spredte avspaseringsdager. 23% ville ha kortere daglig arbeidstid, mens 12% mente at uendret arbeidstid ville være det beste. Av kvalitative endringer man ønsket seg, kom prioriteringene ut i denne rekkefølge: Mer vekt på faglig nisje i sykehusarbeidet (27%), undervisning og veiledning (22%), forskning og fagutvikling (19%), ingen endring (19%), poliklinikk (8%) og til slutt: privat praksis (5%) I arbeidet med å utvikle en god seniorpolitikk for leger, er det derfor grunn til å satse på en differensiert tilrettelegging av arbeidssituasjonen, og i noe mindre grad fokusere på vaktfritak. OVERLEGEN 13
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy