Det første møtet fant sted midt i oktober i Bodø, og da var vi arrangører sammen med Salten presse- klubb. To av avisene Nordland legeforening har klaget inn til Pressens faglige utvalg, VG og Avisa Nordland, møtte i panelet. I tillegg deltok undertegnede som leder av lokalforeningen samt overlege Henrik Sloth, kollega av de to legene som fikk hardest medfart i media. Over 100 personer kom på møtet. Det var mye helsepersonell, en del mediefolk, men gledelig nok også pårørende, pasienter og vanlige folk! Siste helg i oktober deltok jeg så på mitt andre møte med samme tema. Her møtte også Hans- Henrik Strøm, overlege ved Sandnessjøen sykehus, i panelet. Her var journalistene mer på hjemmebane. Dette var nemlig årsmøtet for Helgeland og Salten journalistlag, og sjøl om møtet var godt annonsert i aviser og blant helsepersonell, besto forsamlingen hovedsakelig av mediefolk. En av sakene som skulle debatteres var en artikkelserie om brystkreft som gikk i en av lokalavisene i distriktet våren 2009. Artikkelserien vant Helgeland og Saltens pris for fremragende og kritisk journalistikk seinere samme år. Journalisten hadde intervjuet en rekke kvinner som mente de hadde fått stilt kreftdiagnosen for seint, og felles for dem alle var at de var unge og flere hadde små barn. Noen av kvinnene hadde fått medhold hos Norsk pasient- skadeerstatning, mens Statens helsetilsyn på sin side slo fast at diagnostiseringen ved sykehuset fulgte nasjonale retningslinjer. Lokalsykehuset og spesielt en lege kom svært uheldig ut i de samme artiklene, og sjøl om vedkommende ikke ble navngitt, var det svært lett å finne ut hvem personen var. I etterkant av publiseringen opplevde mange av de ansatte på sykehuset en enorm frustrasjon over medias makt over hvem sin virkelighet som defineres som den fulle og hele sannhet. Det ble oppfordret til boikott av lokalavisa, og mange utenforstående skrev rasende innlegg mot avisa. I journalistkretser ble kritikken derimot oppfattet som et bevis på hvor problematisk det kan være å peke på kritikkverdige forhold i små samfunn; journalisten ble offeret! Pasienthistorier er nesten uten unntak dramatiske, og alle vi som arbeider med sjuke folk til daglig vet hvor skjørt livet er. En kreftdiagnose i ung alder mens man har ansvar for små barn er noe helt annet enn om sjukdommen rammer i godt voksen alder. Noen sjukdommer og skader ”selger” bedre enn andre, og dersom de også kan vinkles mot at helsepersonell har opptrådt ufølsomt eller uaktsomt, blir saken enda bedre. I de aktuelle sakene fra Nordland hevder journalistene at legene og sykehusene valgte å ikke svare på kritikken som var reist. Media står knallhardt på at den såkalte tilsvarsretten var gitt, og at det derfor var legenes egen feil dersom sakene eventuelt kom skjevt ut. I diskusjoner med journalister er det nærmest umulig å forklare at pasienthistorier ofte er svært sammensatte og kompliserte, og at man – oftest av hensyn til pasienten sjøl – ikke kan eller vil ha et offentlig ordskifte om folks mest sårbare sider. Nordland legeforening har hatt kontakt med kollegene både i Bodø og det Margit Steinholt Leder, Nordland legeforening Styremedlem, OF Helsejournalistikk på livet løs? I kjølvannet av kirurgisaken ved Nordlandssykehuset sommeren 2010 der flere kolleger ble identifisert med navn og bilde i forbindelse med klagesaker mot sykehuset, har Nordland legeforening deltatt på to åpne debattmøter vedrørende helsejournalistikk. OVERLEGEN 16
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy