Refsum: Det private helsemarkedet i Norge utgjør 1-2 %. I Danmark begynner det å klatre opp mot 10%. Kommer vi til å gå den veien i Norge? Høie: Det er jeg litt usikker på. Uansett vil det være en minimal del av den totale helsetjenesten hvis du da holder avtalespesialistene utenom. Hovedvekten i Norge kommer til å være en solid og god offentlig helsetjeneste. Jeg har veldig tro på den positive effekten ved å ha et innslag av private, og jeg har tro på at det finnes fordeler med å ha arbeidsdeling på enkelte områder. Private helsetjenester vil raskere kunne snu seg mot områder der køene vokser. Så har du jo den halvprivate delen av helsevesenet knytta til avtalespesialistene. Det er veldig rart at ikke både helseforetak og helsedepartement, har sett potensialet som ligger i å øke antallet avtaler med private avtalespesialister. Man møter utviklingen i helsevesenet med en god kombinasjon av den private effektiviteten inn under en offentlig styrt form. Refsum: I grenseområdet mellom det offentlige og private – vi var innom Oslo universitetssykehus med et behov for kapital på 10 milliarder - hvordan ser Høyre på muligheten for et samarbeid med private når det gjelder investeringer i sykehusene? Høie: Forskriften som i dag hindrer et samarbeid burde vært opphevet. Der sløser vi enormt med penger. Jeg er overbevist om at det ville gitt en raskere og mer fornuftig utbygging med offentlig-privat samarbeid. Vi bygger som om vi aldri har bygget sykehus før. Hvert sykehus har på en måte sin egen tanke, ideologi, filosofi, i stedet for å bruke erfaringer fra andre. Høie mener at både norske aktører og internasjonale aktører ville vært interessert, ikke minst på utstyrssiden Man kunne definert områder, der en på kontrakt leaset utstyr og sikret at en hadde det siste nye, oppdaterte utstyret. En unngår det som er litt situasjonen i dag, at en blir gående med utstyr litt for lenge, så får man voldsomme investeringer. En kunne sikre en jevn kvalitet, et jevnt nivå. Refsum: Of diskuterer behov for havarikommisjon. H, FrP og KrF har jo sluttet seg til ideen om en undersøkelseskommisjon som er ute etter læringspotensialet og ikke sanksjoner. Etter høringene i Stortinget, hvordan tror du skjebnen til dette forslaget er? Høie: Jeg mener det er behov for en havarikommisjon ved siden av Helsetilsynet. Jeg er mer optimist etter høringen enn det jeg var før, den gjorde inntrykk på regjeringspartiene. Helseministerens svar til komiteen var veldig avvisende. Jeg har et reelt håp om at regjeringen er på glid, de lager denne utrykningsenheten til Helsetilsynet. Den innebærer ikke noe metodisk annen måte å jobbe med dette på, det er jo bare Helsetilsynet raskere tilstede. Jeg har veldig stor tro på den metoden som havarikommisjonsarbeidet bygger på – nemlig å ha hovedfokus på hva er det i systemet som gjør at feil gjøres, og hva er det i systemet som gjør at feil ikke oppdages før det er fatalt? Det vil ta fokuset vekk fra den enkelte ansattes ansvar i den forstand at jeg mener at kvalitet i helsetjenesten i altfor stor grad er gjort til et individuelt ansvar. De ansatte i helsevesenet er veldig faglig kompetente mennesker som er opptatt av å ikke gjøre feil, det går stort sett bra. Men feil får ofte så veldig store konsekvenser. Ingen andre områder i samfunnet aksepterer en at ansvaret i så stor grad plasseres hos den enkelte. Refsum: Hvem skal følge opp avvik som påvises av havarikommisjonen? Er det tilsynet, politiet eller er det arbeidsgiver? Høie: Havarikommisjonens kommer med omfattende rapporter og generelle anbefalinger til de ulike aktørene. De vil gjelde hele tjenesten. Anbefalingene vil være like forpliktende for de andre helseforetakene Refsum: I den samme saken så etterlyser H mer involvering av et mer kompetent politi? Skal politiet inn i flere saker enn i dag, eller skal de bare være mer kompetente i de sakene de er inne i? Høie: Jeg har ikke noen oppfatning om politiet er inne i for få eller for mange saker, det er ikke et mål at politiet skal være inne i flest mulige saker i helsetjenesten, tvert imot. Men vi kan aldri utelukke at det også foregår kriminelle handlinger i helsetjenesten. Det er en utfordring at politiet ikke har god nok kompetanse til rett og slett kunne ha en dialog med helsetjenesten. Det er også et problem for helsetjenesten.De som er berørt av saken må forklare politiet hva som har skjedd, en fryktelig vanskelig dobbeltrolle. Vi ser ikke for oss mange politileger rundt i landet, mer en sentral enhet i politiet som har en form for medisinsk kompetanse kombinert med den juridiske. Refsum: Kvalitetsregistere og helseregistere er viktige for å kunne si noe om resultatene av behandlingen og kvaliteten. Legeforeningen sier ja til slike, gitt at de er samtykkebasert, pseudonymisert og at taushetsplikten er ivaretatt. Ap sier ja, forutsetter at personvernet er ivaretatt, at det er basert på reservasjonsretten. Hvor er H? Høie: Vi er nok mer på Legeforeningens linje. Reservasjonsretten skal utredes. Jeg er redd for at den kommer til å bli temmelig utvannet. Vårt hovedpoeng er at siden det er såpass personsensitiv informasjon bør ikke samme enhet som har tilgangen til dataene også ha nøkkelen til å låse opp den personidentifiserbare delen av det. OVERLEGEN 22
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy