Innlegg av overlege dr.med. Paal HH Lindenskov, Oslo universitetssykehus Hovedstadsprosessen – til glede eller besvær? Gjetninger fra en ansatt Hovedstadsprosessen bestående i samling av Oslos tre universitetssykehus til ett, er et tegn på det motsatte. I positiv forstand kan Hovedstadsprosessen føre til at fagmiljøer som per i dag er splittet, blir styrket gjennom samling. Fra mitt eget ståsted så kan en gammel drøm fra mange tiår tilbake om samling av avansert barnemedisin til et felles barnesykehus bli virkelig. Signalene om økt satsing på fagutvikling og forskning er også gledelige. På den annen side så finner man blant de ansatte en økende uro for en forsert prosess som kan komme til å undergrave fagmiljøer som det har tatt flere tiår å bygge opp. Avslørende i så måte er at barnet er døpt Oslo Universitetssykehus (OUS) allerede før det har funnet rom i herberget, sannsynligvis som intern merkevareoppbygging. Komikken blir komplett når det blir en sak for Nasjonalforsamlingen å tillate at de enkelte enheter inntil videre skal få beholde sine navn, slik at pasientene i det minste finner fram. Selv om papegøyekoret av ledere i sin nytale tar i bruk bastarduttrykk som ”målbilde”, virker det endelige mål svært tåkete. Ved nærmere ettertanke så er kanskje uttrykket ”målbilde” bevisst valgt som dekkende for det endelige mål; nemlig en fiksjon - et fatamorgana. Prosessen begynner å ligne en byggeprosess hvor man tegner huset mens man bygger, noe som vil gi en rønne av et hus - dyrt og dårlig. Til overmål har enkelte karakterisert prosessen som en av de mer omfattende i Norgeshistorien, noe som påkaller en smule undring hos meg i lys av vår sjøfartshistorie og oljeboringsteknologi til havs, men like fullt; hvordan skal dette la seg realisere uten kostnader? Riktignok har oppdragsgiver Helse Sør-Øst signalisert at dette vil kreve 10 milliarder. Fremmer man dette kostnadskrav på et tidspunkt hvor prosessen allerede har gått så langt at det vil gå politisk prestisje i ethvert avvik ? Ser vi for oss at fag og forskning derfor snarere blir rammet enn fremmet i et bikkjeslagsmål av ansvarsfraskrivelse? Pasienten vil i så fall utvilsomt bli skadelidende. Ved utbyggingen av oljeraffineriet på Mongstad aksepterte man aksellerende overskridelser i en skala som muntre tunger døpte som ny myntenhet, millimong. Opp i alt dette forkynnes det fra Propagandaministeriet at forutsigbarhet og medbestemmelse er viktig. Langt mer sindige kolleger enn meg har tatt uttrykket ”skinndemokrati” i sin munn for å beskrive hva de opplever. Tillitsvalgte blir overkjørt og tidvis truet med at de av hensyn til sin egen framtid i OUS burde bruke kortere tid på tillitsverv. De opplever i stor grad at sine respektive ledere har ensidig lojalitet oppover – kanskje av karrierehensyn? Det finnes imidlertid hederlige unntak: Toppledere, som tidligere klinikkleder Kristian Bjøro ved Rikshospitalets klinikk for spesialisert medisin og kirurgi og avdelingssjef Thore Henrichsen ved Barneintensiv på Ullevål, har begge funnet det nødvendig å fratre. Ansatte ved Aker sykehus får stadig utsatt sitt endelikt, et sykehus som i nasjonal sammenheng har en unik kompetanse innenfor blant annet endokrinologi, karkirurgi og urologi. Prosessen med overføring av stillinger fra OUS til Den tysk-norske forfatter Hans Magnus Enzensberger hevdet på 1980-tallet at Norge organiserer seg som om vi var 40 millioner og ikke fire millioner. I dette ligger en undring over hvor tungtveiende distriktspolitiske hensyn var i byggingen av vår infrastruktur. OVERLEGEN 24
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy