Ahus måtte utsettes i mangel av oversikt på hvor mange stillinger som blir overflødige. Forutsigbarhet ? Medbestemmelse ? Flaut ! Som nevnt innledningsvis så har prosessen i min naivitet fylt meg med positiv forventning. Er jeg i ferd med å bli innhentet av surdeigen i brødet? I slike omorganiseringer så vil det unektelig rykke i endringsangsten og blomstre i stedsarrogansen til mange ansatte. Propagandaministeriet forkynner at ”målbildet” er økt kvalitet, bedre pasientopplevelse og bedre ressursutnyttelse. Jeg fornemmer at de tre overordnete mål snarere er: kostnadskontroll, kostnadskontroll og ikke minst kostnadskontroll. Det har nemlig kommet meg for øret at premissleverandøren til Hovedstadprosessen er et revisjonsfirma! Konsulent- honoraret er etter sigende allerede flerfoldige millioner. Det overordnete mål for oppdragsgiver skal være økonomisk gevinst ved stordrift. Dette er kanskje symptomatisk for et samfunn hvor penger ser ut til å være et mål i seg selv, og ikke et byttemiddel for å bygge et godt samfunn. Symptomatisk for sykehusdrift generelt er at de fleste helsearbeidere ”habiliteres” ved en økonomisk-administrativ tilleggsutdannelse før de kan bekle lederverv i en kunnskapsbedrift som et sykehus er. Hvor mange av sykehuslederne med merkantil bakgrunn påtvinges helsefaglig tilleggsutdannelse? Er ikke dette en fallitterklæring på helsefagenes vegne? Er et sykehus kun et forretningsministerium? Vel. La oss gå helt til topps Siri Hatlen er en dyktig dame.Hennes karriere kan imidlertid styrke mistanken om at Hovedstadsprosessen primært dreier seg om økonomimotivert omorganisering. Som direktør i Universitetsforlaget klarte hun ikke å forhindre at det ble slaktet og fortært av kommersielle forlag som Aschehoug og Gyldendal i 1999, en prosess som professor Rune Slagstad karakteriserte som kulturvandalisme. Det er allment kjent at det ligger betydelig fortjeneste i å utgi faglitteratur. Således var kanskje dårlig butikk i Universitetsforlaget før Hatlens tid forklaringen på dets endelikt. Hva vet jeg, men er det tendensiøst å spørre om hennes mandat var å nedlegge et økonomisk vanstyrt forlag med stort potensiale til fortjeneste, fremfor å redde det som et ideelt basert forlag stiftet av studenter ment for å sikre utgivelse av billig og til tider sær faglitteratur? Selv den profittorienterte Trygve Hegnar (jeg liker ham) spurte etter at de kommersielle forlagene hadde overtatt: ”Er det virkelig blitt slik nå at også for forlagsdirektører med eller uten doktorgrad er den viktigste bok lommeboken?” Er Siri Hatlens mandat å gravlegge sterke fagmiljøer på Aker og Ullevål og svekke ditto på Rikshospitalet med oversvømmelse. Alt dette på profittens alter i et av verdens land med størst offentlig rikdom? Skal de gamle sykehusene fortsette kun i navnet under en ny paraply, og ikke i gavnet - i tråd med Universitetsforlagets skjebne ? Betyr dette at vi for pasientens, fagets og forskningens del bør sabotere Hovedstadsprosessen? Selvfølgelig ikke. Vi må som kvalifiserte ansatte i kjernevirksomheten, nemlig pasientbehandlingen, stå sammen i et håp om at vi får minst en finger på rattet slik at denne prosessen i pengemaktens navn ikke forseres slik at fagmiljøer råtner på rot. Klinikkledere som har gått på dagen er et urovekkende signal. Det er mulig at alle mine mistanker og ord bør gjøres til skamme. I så fall skal jeg være den første til å glede meg. Jeg er imidlertid ikke alene om å føle betydelig forvirring og uro om framtiden. Samtidig så har jeg i mitt konspirasjonshjørne en klar fornemmelse av at de egentlige beveggrunner for Hovedstadsprosessen med vilje er tåkelagt. ”Den som ikke vet er en idiot, men den som vet og ikke sier noe er en forbryter Berthold Brecht OVERLEGEN 25
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy