EU er i ferd med å vedta et nytt pasientrettighetsdirektiv Helse-og miljøkomiteen i EU-parlamentet ferdigstiller nå forslag til ”grenseoverskridende pasientdirektiv”, også kjent som ”pasientrettighetsdirektivet” eller bare ”pasientdirektivet”, etter at dette har vært til behandling i EU-systemet siden juni 2008. Forslaget blir oversendt Ministerrådet, og det vil føres forhandlinger mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen (Se også faktaboks), før endelig vedtak forventes før sommeren 2011. Direktivet vil også gjelde Norge ved EØS traktaten. Bakgrunnen for pasientdirektivet er EF-traktatens prinsipp om fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital, og har som formål ”å etablere et generelt rammeverk som sikrer fri bevegelse av helsetjenester, og et høyt nivå på beskyttelse av helsen til EU sine innbyggere.”. Utgangspunktet i direktivforslaget er at pasienter skal kunne få refusjon for alle typer helsehjelp som ville blitt dekket (helt eller delvis) om helsehjelpen var blitt mottatt i hjemlandet, kostnadsmessig oppad begrenset til det tjenesten ville koste i hjemlandet. Direktivet legger opp til å fremme høyest mulig reell bevegelighet, herunder et standardisert system for transparens av kvalitet og tjenester. Ikke å forundres over har det vært ikke ubetydelig motstand mot direktivet, særlig fra deler av Rådet av fag(helse) ministre. Det har særlig blitt fokusert på at høyere grad av pasientmobilitet vil vanskeliggjøre det enkelte medlemsland sin mulighet til å planlegge og å sikre egne borgere sin helsehjelp. Når det gjelder sykehusbehandling (Definert som behandling som krever minst en overnatting), skal landene å ha (mulighet for) et system for forInnlegg av Thomas Grünfeld, lege og forretningsutvikler. Diskusjonen rundt norsk sykehusstruktur og ledelse kan tidvis fremstå som lovlig ”lokal”. EU sitt pasientdirektiv vil fremtvinge at vi må løfte blikket. Det er sannsynligvis ingen ulempe, og kan gi mange positive effekter, om vi tar utfordringen alvorlig. EU Kommisjonen Tilsvarende vår regjering: 27 kommissærer for ulike fag ”generaldirektorater” (DGer). Enerett på initiativ til lover, og utøvende myndighet. Kommissærene skal representere EU som helhet, ikke lokale / nasjonale interesser. EU Parlamentet Lovgivende (Sammen med ministerrådet) og bevilgende myndighet. 731 direkte valgte delegater, som ikke skal representere nasjonale interesser. Ministerrådet Råd sammensatt av de ulike medlemslands fagstatsråder, så som helse, forsvar osv. Sidestilt med Parlamentet som lovgivende myndighet. Representerer nasjonale interesser. Det Europeiske råd EU landenes topp- og regjeringssjefer. Fatter beslutninger i særlig viktige saker, (”EU toppmøtet”) samt i forhold der fagministrene ikke klarer å oppnå enighet. *For beslutningsprosessene se også: http://www.europalov.no/innhold/om-beslutningsprosessen/id-832 En europeisk arena for spesialisthelsetjenester? tankevekkeren OVERLEGEN 28
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy