Tilbyr hospitering for overleger - Vi har kontorplass til disposisjon for to til fire leger som ønsker å hospitere hos oss i deler av eller hele permisjonstiden, opplyser avdelingsdirektør Gro Jamtvedt ved Kunnskapssenteret. Ønsker mer kjennskap til Kunnskapssenteret Bakgrunnen for tiltaket er tilbakemeldinger som tyder på at Kunnskapssenterets virksomhet er for lite kjent i sykehusmiljøene, og at leger ønsker mer kjennskap til senterets arbeidsområder, opplæring i kritisk vurdering av artikler og hvordan man kan håndtere informasjonsflommen av medisinsk litteratur samt innsikt i metoder for kvalitetsmåling, kvalitetsforbedring og arbeid med pasientsikkerhet. - Legene som hospiterer, vil få innføring i bruk av forskningsmetoder som er relevante for kunnskapsbasert praksis, og vil få delta direkte i virksomhet ved Kunnskapssenteret, for eksempel i arbeid med systematiske kunnskapsoppsummeringer, kvalitetsarbeid eller andre felt, avhengig av den enkeltes interessefelt, opplyser Jamtvedt. Interesserte kan kontakte avdelingsdirektør Gro Jamtvedt, grj@kunnskapssenteret.no, eller avdelingsdirektør Anne Karin Lindal, akl@kunnskapssenteret.no. Effekt av tiltak Kunnskapssenteret er en statlig virksomhet som sammenfatter forskning innen helse, med særlig vekt på effekt av tiltak. I tillegg arbeider senteret med kvalitetsmåling og kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og brukererfaringsundersøkelser. Undervisning og formidling er også sentrale aktiviteter ved Kunnskapssenteret, som har to hovedkanaler for formidling – nettsidene www.kunnskapssenteret.no og www.helsebiblioteket.no Innlegg av Radek Fric, overlege, Nevrokirurgisk avdeling – RH, Klinikk for kirurgi og nevrofag – OUS Hjertesukk Som en utlending som begynte å jobbe i det norske helsevesen for litt over fem år siden, har jeg hatt den gleden å kunne erfare den stadig pågående prosess hvor det er nesten umulig å holde seg orientert i hva som til enhver tid foregår med organisering av helsetjenesten i hovedstaden og den sørlige del av Norge. Jeg kom på den tiden da omstillingen var et slagord på Rikshospitalet, senere ble Det norske Radiumhospitalet en del av foretaket, og snart skulle to store helseregionene bli til ”Størst”. Etter at en populær og åpenbart alt for dyktig og selvstendig sykehusdirektør var ”gått av” på en politisk bestilling, begynte moroa med ”Oslo-prosessen” som lenge ingen visste hva faktisk var. Man kan godt si at jeg kanskje mangler kunnskap om den særnorske måten for gjennomføring av offentlige saker, men enkelte små ting vil jeg gjerne reflektere over i dette lille innlegget. Det er blitt en fin tradisjon at ledere, direktører og alle slags overordnede, også på norske sykehus, benytter anledning og førjulstemning til å takke sine ansatte for deres innsats i det forrige året. Samtidig kan de ikke la være å minne om det krevende og spennende året som kommer og som trolig kommer til å bli full av store endringer som vil kreve en ekstra innsats fra alle. Dette har vi hørt i alle år, uansett hvilken prosess som nettopp var i gang. I fjor, på et høyst stemningsfullt stabsmøte, da akkurat disse ord kom ut av munnen til to av våre kjære toppledere, lukket jeg øynene for et drøyt sekund og drømte om et år da vi i stedet fikk høre at det kommende året skal vi få jobbe i fred, for å få ut mest av den kompetansen vi har. Vi skulle få gjøre den jobben vi alle er ansatt for, nemlig å hjelpe pasientene våre, uten å være distrahert av organisatoriske og økonomiske turbulenser. For det er jo vår jobb som vi må ta oss av, sier direktøren i min drøm. Det var en drøm, ja. Men skal ikke egentlig våre ledere og helseadministratorer drømme slik, de òg? Er dette ikke et ideal som vi alle bør ha som et mål? Nemlig å drive med det som vi er ansatt for og som vi er utdannet til? Dersom våre direktører mener alvor når de sier at de er imponert over innsatsen til sine ansatte, mangler det bare at vi også kan svare at vi setter pris på at våre ledere har lykkes i å skaffe oss vilkår, ressurser og miljø for det arbeidet vi er her for å utføre. Det er sannsynligvis umulig å måle hvor mye tid og energi enhver lege og sykepleier har måttet bruke på diskusjoner, høringsrunder, orienteringsmøter og alt det organisatoriske arbeidet som nødvendigvis kreves når man holder på en nesten kontinuerlig reorganisering. Men èn ting er sikkert: denne tiden og energien kunne vi godt heller brukt på våre pasienter som står nokså glemt på siden og venter på sin tur for å bli behandlet. God Jul og søte drømmer … OVERLEGEN 33
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy