Fire spørsmål pr epost gav etter noe purring følgende svar. Det er noe ulik holdning i de forskjellige foretakene; Ingen har vel faktisk satt av midler for neste år, men noen er beredt til å følge med å evaluere behov for å sette av midler senere. Det største foretaket i Sør-Øst setter ”spoten” på avdelingen som må ordne opp i dette selv. Når man kjenner budsjettpresset ligger ”smalhans” snublende nær som karakteristikk av rammene for dette fremover. I nord erkjenner man problemet og vil følge med. I region midt foreligger det generelle planer for kompetanse utvikling - ikke på individnivå. Dette er vel ikke helt i overensstemmelse med den oversikt Legeforeningen sitter med, der St. Olav har avtaler som ligner de øvrige foretak. Se egen artikkel i denne utgaven. Men, man erkjenner ansvaret sykehuset har for utdanningen av sine ansatte. I vest har man på regionalt nivå jobbet mye med kompetansekartlegging og planlegging tidligere. De er seg sitt ansvar bevisst og vil på generelt grunnlag forsøke å øke rammene, men har ikke spes. økt bevilgningene i forhold til at LMI blir borte. Inntrykket man sitter igjen med etter denne korte enqueten er vel at foretak- ene ser sitt ansvar, og innser at de får en utfordring, men at den praktiske økonomi kan komme til å trumfe denne erkjennelse når man skyver ansvaret nedover til minste budsjett- enhet som skal imøtekomme alle krav til balanse. De siste årene har det kommet dekreter fra ledelsen mot slutten av budsjettåret om at ”ingen innvilges permisjon eller får dekket utgifter til kurs og kongresser ut året”. I en slik situasjon taper de beste intensjoner. Kanskje blir resultatet færre kurs og en dreining over på andre løsninger som nettbaserte kurs og workshops. Kanskje LMI s beslutning skaper et lite tidsskille som blir et ”puff” i retning av e-læring og andre kreative løsninger. I et miljøperspektiv – aldri så galt at det ikke er godt for noe? Våre medlemmer vil være interessert i hvordan ledelsen ved helseforetakene ser på endringen, følgende spørsmål er sendt de regionale direktørene: Hvordan møter foretakene utfordringen fra nyttår? Vi spør de fire regionale direktørene Industriell finansiering av kurs og kongresser blir altså borte etter 1. januar. Mange opp- fatter arbeidsgiver som den som naturlig bør ”fylle hullet etter industrien”. Overlegen har derfor stilt direktørene ved de 4 store foretakene noen likelydene spørsmål for å kunne presentere deres tanker omkring problemstillingen. Det er selvsagt interessant for Overlegeforeningens medlemmer om arbeidsgiver deler vår oppfatning av hvem som skal erstatte finansieringsbortfallet. Av Arild Egge 1. Det er vanlig at det finnes lokale avtaler ved de enkelte foretak om rammer for hva som dekkes pr år for den enkelte - er det slik i deres foretak? 2. Ser man det som naturlig nå å utvide disse rammene når den eksterne støtten bortfaller? 3. Er det satt av ekstra midler på neste års budsjett for å møte denne endringen? 4. Er dette helseforetakenes "problem" - eller er dette et myndighetssansvar? «Det er styret som har ansvaret for at medarbeiderne har nødvendig kompetanse.» Robin Kåss i intervju med Arne Laudal Refsum, på side 7. OVERLEGEN 10
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy