UNN Vi var ikke klar over denne endringen da vi startet budsjettprosessen for 2012 og har derfor ikke hatt anledning til å ta høyde for den omstillingsutfordringen som dette eventuelt utgjør. UNN har med andre ord ikke utredet konsekvensen av endringen, og heller ikke tatt stilling til om situasjonen krever spesielle tiltak fra vår side. Vi kommer til å se nærmere på saken i løpet av våren 2012 for å vurdere eventuelle budsjettkon- sekvenser for 2013. I mellomtiden har våre klinikker og avdelinger tilstrekkelig handlingsrom innenfor eksisterende budsjetter til å løse eventuelle presserende behov. Våre svar på de fire spørsmålene dere stiller må derfor ses som foreløpige vurderinger: Vi har ikke faste rammer for videre- og etterutdanning av den enkelte lege, og kommer neppe til å innføre det. Behovene og kravene varierer mellom fag og fra person til person. Vi kommer sannsynligvis til å budsjettere dette på avdelingsnivå og la det være et lederansvar å fordele pengene. Det er vi som nevnt ovenfor usikre på. Vi kommer til å bruke første halvår 2012 til å vurdere situasjonen. Nei, som nevnt innledningsvis, i først omgang ikke. Det gjøres likevel noen kompenserende tiltak, for eksempel legger vi i økende grad opplæring inn i kjøpekontrakter. UNN har også noen interne utdanningsfond som finansierer mye av videre- og etterutdanningen for enkelte legegrupper. Helseforetakene har selvsagt ansvaret for videre- og etterutdanning av egne medarbeidere. Men kostnadene knyttet til dette vil bli diskutert mellom UNN, Helse Nord og departementet. Med vennlig hilsen Tor Ingebrigtsen, adm. dir. / professor Universitetssykehuset Nord-Norge HF ST. OLAV Hver klinikk har sitt budsjett for kompetanseutvikling, og vi har ikke et gjennomgående system for budsjettering på individnivå. Prioritering av kompe- tanseutviklingstiltak i klinikkene skal foregå i henhold til en kompetanseplan for alle yrkesgrupper. Vi har ingen lokale særavtaler om rammer for hva som skal dekkes pr. år for den enkelte. Det ligger ingen forslag til utvidelse av kompetanseutviklingsmidler i budsjettrammene for klinikkene i 2012. Som for pkt. 2. Helseforetakene har innenfor sine økonomiske rammer et klart definert ansvar for utdanning av helsepersonell generelt, og for kompetanseutvikling og faglig oppgradering av eget personell spesielt. Heidi Magnussen, organisasjonsdirektør OUS Fra OUS har vi mottatt følgende kortfattede svar fra Anne Margrethe Svanes, leder ved direktørens kontor. "I Oslo universitetssykehus er det klinikkene som må dekke kostnadene og prioritere deltakelse på relevante møter, kurs og kongresser. Dette er en del av ledernes faglige ansvar. Det budsjetteres ikke med noen sentral pott for slike etterutdanningsformål." Vi tillot oss da et oppfølgingsspørsmål. Nå som industrifinansiering faller bort, blir klinikkenes budsjetter da styrket slik at muligheten til å innvilge kurs/kongresser opprettholdes/i hvert fall ikke svekkes ute i klinikkene? Svaret var enda mer kortfattet. ”Svaret er at vi har ingen økt ramme til sykehuset for dette formålet. Oppgaven må altså dekkes innenfor de rammene de enkelte enhetene blir tildelt for 2012.” Helse Bergen Vi forholder oss selvsagt til det som ligger i forpliktelsene i avtaleverket, utdanning etc for LIS, og overlegepermisjonene etc. for overleger. Vi har ikke meg bekjent spesifikke avtaler som fanger opp det vi mister ved LMI ordningene som blir borte, og som garanterer enkeltlege en gitt sum penger. Sykehuset bruker mange penger på kompe- tansevedlikehold og -utvikling i hvert budsjett. Det vil selvsagt fortsette, og vi prøver hvert år å finne noe mer til formålet. De pengene som stilles til disposisjon for nivå2 enhetene (avdelingene, klinikkene) må disponeres av leder til beste for enhetens samlede behov for komptanseutvikling. Ville gjerne kunne gjort det, og prøver å få det til. Det er viktig at det er det samlede kompetansebehov for en enhet som styrer bruken av tilgjengelige midler. Det klarer jeg ikke presist å svare på, da kompetansemidler ligge i flere budsjettposter. Det er opp til leder å bruke de kompetansemidler som er nødvendig. Jeg ser selvsagt betydningen av deler av at kompetansemidlene "øremerkes", men til bruk etter en samlet vurdering av behov. I forutsetningen for rammene våre ligger det en klar forventning om at kompetansevedlikehold- og videreutvikling er en del av oppgaven. Det vil være en politisk vurd- ering og som kommer i Oppdragsdokumentene hvor spesifikt dette fremheves og om det følges av øremerkede midler. Vi kommer likevel ikke fra at det hører med til god styring i et sykehus og passe på at våre leger og annet personale vedlike- holder og videreutvkler sin kompetanse. Mvh Stener Kvinnsland 1 1 1 2 2 2 3 3 3 4 4 4 Se link http://www.helse-sorost.no/aktuelt/nyheter/Sider/kongressforbud--hva-na.aspx - Det er ingen tvil om at vi har et arbeidsgiveransvar for å sikre at våre medarbeidere får opplæring og kompetanseheving, sa Andersgaard. OVERLEGEN 11
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy