De fleste vil vite at Legemiddelindustrien (LMI) på sin generalforsamling i år vedtok et endret regelverk. Vedtaket innebærer at fra 01.01.12 skal ingen kongressreiser for leger utenlands helt eller delvis finansieres av LMIs medlemmer. Begrunnelsen var blant annet at LMI ønsket å tydeliggjøre at ansvaret for faglig oppdatering og utvikling hviler på arbeidsgiver, ikke på industrien. Det dreier seg selvsagt ikke om et kongressforbud, men om hvem som skal betale regningen. Vi nærmer oss raskt datoen hvor endringen trer i kraft, og arbeidsgiver har i liten grad gitt signaler om hvordan oppgaven er tenkt løst. Med dette som bakgrunn hadde Dagens Medisin invitert til åpent fagseminar 1. september. Som sentralstyremedlem presenterte jeg Legeforeningens og de fagmedisinske foreningers syn. Andre innledere var adm. dir. Andreas Berg i MSD for LMI, avdelingsoverlege Steinar Madsen for Legemiddelverket, professor Tore Kvien som kliniker og avdelingsoverlege og fagdirektør Alice Beathe Andersgaard for Helse SørØsts ledergruppe. I paneldebatten deltok også politikerne Kjersti Toppe for regjeringspartiene og Sonja Sjøli for opposisjonen. Deltakere i salen slapp til i stor grad. Nedenfor følger et kort sammendrag av eget innlegg og av debatten. Legeforeningen mener at legers faglige oppdatering og kompetanseutvikling er et arbeidsgiveransvar og ikke en aktivitet som skal være finansiert av kommersielle aktører. Behovet for kontinuerlig oppdatering er særlig stort i kunnskapsbedrifter som helsevesenet hvor faglig oppdaterte medarbeidere er helt avgjørende for kvaliteten i arbeidet som ut- føres. Fagutviklingen skjer raskt innen de fleste medisinske fagområder, og det er ikke vanskelig å motivere leger for etterutdanning. Legers individuelle plikt til å holde seg faglig oppdatert er nedfelt i Helsepersonelloven og i etiske regler for leger. Arbeidsgivers ansvar er nedfelt i Spesialisthelsetjenesteloven § 3-10: ”Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.” Arbeidsgiver har følgelig et lovpålagt ansvar for etterutdanning, men det er uklart hvor langt ansvaret strekker seg. Legeforeningen ser kongressdeltakelse som en av flere aktiviteter innen etterutdanning, men vil understreke at kongressdeltakelse er svært viktig for å holde seg oppdatert om nye vitenskapelige studier, nye behandlingsmetoder og ny teknologi. Internasjonale kongresser er en viktig arena for å presentere egen forskning og for kontakt med internasjonale kolleger. Kongresser benyttes som en møte- og diskusjonsarena der norske kolleger knytter kontakter for faglig samarbeid om behandling og forskning og diskuterer hvordan vi nasjonalt bør forholde oss til resultater i nye studier. Legeforeningen mener følgelig at alle spesialister bør delta på minst 1-2 kongresser i året. Kongressdeltakelsen må finansieres av arbeidsgiver. Legeforeningens fond III vil ikke strekke til. 14 fagmedisinske foreninger hadde spilt inn synspunkter på vedtaket pr mail med kort svarfrist. Tilnærmet alle var prinsipielt enige i at kongressreiser bør finansieres av arbeidsgiver, Kongressforbud – hva nå INNLEGG Av Cecilie Risøe, sentralstyremedlem Dnlf. 1. september arrangerte Dagens Medisin et fagseminar med tittel som i overskriften. Auditoriet i VG-bygget i Oslo var fylt til siste plass med en overvekt av representanter for legemiddelfirmaer, men flere engasjerte overleger var også møtt frem for å kunne delta i debatten. Norske leger har i en årrekke i stor grad fått dekket behovet for faglig oppdatering i form av internasjonal kongressdeltakelse på industriens regning. Det var bred enighet om at det er arbeidsgiver, ikke utstyrsprodusenter og farmasøytisk industri, som har plikt å sørge for faglig oppdatering av sine ansatte. I debatten som fulgte ble det uttrykt stor bekymring for hvordan arbeidsgiver ville løse forpliktelsen. OVERLEGEN 14
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy