Overlegen nr. 4 - 2011

Kjære kolleger Etter nyttår må kurs og kongressreiser finansieres uten hjelp fra industrien – LMI har vedtatt at deres medlemsbedrifter ikke lenger skal organisere eller dekke reiser og kongressavgifter for leger. Man kan mene mye om dette, men vi ser vel alle at det kan være aktverdige grunner for en slik endring av praksis. Våre valg av utstyr og legemidler legger beslag på store samfunnsressurser – det er selvsagt en relevant problemstilling om valgene er strikt faglige når man kommer hjem fra en interessant og opplevelsesrik kongressreise. Industrien tar nå selv avgjørelsen og kommer innstramninger og forbud i forkjøpet. Legemiddelindustrien har også mørke skyer på sin økonomiske himmel – innsparing av ikke ubetydelige beløp som hvert år har gått til dette, kan virke nødvendig nå sett fra deres ståsted. Det er vanskelig å få sikre tall for hva for størrelse vi snakker om, men en ramme som går igjen er ca 50-100 mill kr årlig. Kanskje ligger det vesentlig høyere – Helse Sør-Øst mener å ha mottatt et beløp svarende til dette alene. Forutsetter vi at dagens reise og kursaktivitet er ønskelig - endog nødvendig å opprettholde for å vedlikeholde og utvikle norske spesialisters kompetanse, indikerer dette beløpet hva som nå må finne annen finansiering. De fleste er enige om det viktige ved internasjonal orientering for fagutviklingen og det er derfor god grunn til å frykte konsekvensene av at arbeidsgiver og Legeforeningsfond ikke kan fylle dette ”tomrommet” industrien etterlater seg. Det er stramme budsjett i de fleste foretak, det er noe vi alle erfarer og man kan ikke ta for gitt at små og store sykehus brått kan åpne for en vesentlig mer liberal praksis. Fondene har sine begrensninger – skal vi betale reiser, opphold og avgifter selv? Hvilke andre arbeidstakere er i så fall i samme situasjon? Vi har spurt litt rundt og presenterer svarene i en liten enquete til de 4 foretaksdirektørene – hva tenker de om den forestående endringen og den potensielle utfordringen de selv kan få i denne nye situasjonen? Svarene er litt ulike, men mest foruroliget er vi av svaret fra det største helseforetaket. Se selv, ansvaret ligger på avdelingen der også budsjettene barberes, noe som jo ikke lover godt. Legeforeningen, ved Signe Gerd Blindheim, har laget en liten oversikt over avtaler som eksisterer ved et stort antall av våre foretak. Vi presenterer den her for å minne om disse etablerte ordninger – ikke alle er ordentlig klar over hva som gjelder ved sin arbeidsplass. Man vet også positivt at innenfor samme foretak praktiseres avtalene ulikt på forskjellige avdelinger! Kjenn din rett, må vel være en mild oppfordring. Om det eksisterte krav til alle spesialiteter om resertifisering, kan man tenke seg at den enkelte spesialist sto sterkere i forholdet til sin arbeidsgiver som ansvarlig for å legge forholdene til rette for etterutdanning. En slik radikal endring i spesialist- reglene kan ikke tuftes på ønsket om å skaffe seg en ”brekkstang overfor arbeidsgiver”, men er et underordnet moment med relevans for problemstillingen og vi har falt for fristelsen å bringe noen synspunkter på dette temaet også. Dette kan bli et hovedtema ved en annen korsvei – diskusjonen ligger der like under overflaten og det er vel verdt å reflektere over pro et contra i dette dilemma. Ellers er dette et julenummer, med etter hvert noen faste innslag som ikke har noen spesiell begrunnelse utover at det er – jul og noen fridager for de fleste. Redaksjonen ønsker alle kolleger en fin høytid! God jul til alle medlemmer

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy