Overlegen nr. 4 - 2011

Som leder i Norsk forening i allmennmedisin siden 1. september i år, er det hyggelig å bli invitert til å skrive i Overlegen. Jeg har tenkt på hva som ville være interessant for dere lesere å høre fra min forening og mitt fag. Da er det ett ord som presser seg fram, og det er samhandling. Det er nok ett av disse ordene som gjør mye av seg i en periode og som kanskje senere blekner hen; som bærekraftig, sømløs, sinnssykt med flere. Men det er et ord i tiden. Ordet er selvfølgelig knyttet opp mot en reform som kommer kjørende i hurtigtogsfart mot oss, men det har også betydning utover reformens tittel. Det er et ord som er viktig for forholdet oss imellom – overlegen og fastlegen. Håper jeg. ...itte akkurat urban Jeg bor på Namnå, i en liten kommune som heter Grue – midt i Solør. Jeg er fastlege i samme kommune, legevaktsjef i en interkommunal legevaktsentral i Solør og kommuneoverlege i et interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern og smittevern. Bondekone og mor til tre etterhvert store barn. Jeg er derfor klart en distriktenes dame. Men selvom Solør er “itte akkurat urbant”, så ligger vi midt på tjukkeste Østlandet med korte avstander og mange sykehus tett rundt oss – som hakka møkk. Derfor er jeg også en dame av sentrale strøk. For tiden har jeg permisjon fra nesten alt dette, for å være leder i NFA - Norsk forening for allmennmedisin. Det statlige målet Når vi trykker på knappen for Samhandlingsreformen 1. januar, om få måneder, tror jeg ikke himmelen skifter farge. Det blir ikke det store jordskjelvet. Men jeg har et håp for reformen - og da må vi tilbake til intensjonene! Målet med reformen er å redusere sosiale helseforskjeller og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Det skal satses mer på forebyggende arbeid og tidlig innsats for å begrense plager og lidelser og hindre at sykdom utvikler seg. Pasienter og brukere skal møte med helhetlige og koordinerte tjenester. Når sykdommen rammer, er det viktig at folk opplever at de får tilbud om behandling og pleie med kort vente- tid og med størst mulig nærhet til brukeren. Det er umulig å ikke være enig i målet med reformen. Vi bor i et land av melk og honning, spesielt hvis vi har et globalt perspektiv. Selv om vi snevrer perspektivet noe - til den vestlige verden, er vi fortsatt godt stilt. Godene er dog ujevnt fordelt, og trolig dårlig utnyttet. Og det er noe vi vet – selv om det ikke er uttrykt i målet for reformen – staten ønsker mer helse for pengene! Mer helse for hver krone... Klarer vi få til det? Det er en stor utfordring i et land med overflod og gode livsvilkår, å sette grenser for forbruket, privat som offentlig. Et typisk eksempel i så måte, er fedmeepidemien. Den har vært kjent i minst 20 år og har vært forsøkt forebygget nesten like lenge, men velter fortsatt innover oss med økende tyngde, tross betydelig innsats. De FaMe  SAMHANDLING – hva er nå det? Av Marit Hermansen, leder i NFA • Allmennmedisinsk kunnskap er sjonglørens kunst • Du må ha evnen til å holde mange baller i luften på en gang • Skal makeligheten fordrives må vi gjøre noe med makelig livsførsel OVERLEGEN 42

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy