Overlegen nr. 4 - 2011

FaMe  siste årene har bilbruken og inaktiviteten økt nærmest proporsjonalt med antall kilometer sykkelsti og antall ballbinger! Tilrettelegging for fysisk aktivitet er selvfølgelig riktig, men skal makeligheten fordrives, må vi gjøre noe med makelig livsførsel, f eks hindringer for privatbilisme i transport av skolebarn. Dette finner vi ikke i loven- og det er selvfølgelig politisk vanskelig - men kan være forutsetninger for den suksess myndighetene forventer. Hva kan vi oppnå? Jeg håper at vi i dette arbeidet klarer å inngå gode samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. Det er viktig at fastlegene er med i dette arbeidet med samarbeidsavtalene som nå fremforhandles rundt om i landet. Jeg er opptatt av at vi, på begge sider av avtalen, får en bevissthet rundt disse avtalene – at det ikke bare blir formaliteter. Pasientforløp Jeg håper at vi kan klare å samarbeide bedre om enkeltpasientene. Vi må lage samarbeidsavtaler som gjør • at jeg kan få de råd og den veiledning jeg trenger for å håndtere medisinske problemstillinger ute i kommunen, • at jeg kan legge inn i sykehus de pasientene som trenger vurdering av spesialisthelsetjenesten, • og at vi skal være godt nok rustet i kommunen til å ta imot pasientene når de skrives ut igjen.¨ Rehabilitering er viktig, og rask utskriving og rehabilitering i nærmiljøet gir best resultater. Jeg ønsker derfor at vi i våre kommuner skal få styrket sykehjemmene og hjemmetjenesten slik at vi skal kunne ta imot de som blir skrevet ut – enten ferdig behandlet eller med problemstillingen ferdig avklart. Jeg er grunnleggende skeptisk til tanken om en slags halvannenlinjetjeneste. Jeg tror at for tett knytting til sykehus for slik tjeneste vil gjøre at vi taper kunnskapen i primærhelsetjenesten og sitter igjen med en dyr “nestensykehus”-tjeneste. At det kan være praktisk å ta ibruk gamle sykehuslokaler, er greit nok, men det er faget jeg snakker om. Skal vi gi disse pasientene gode tjenester i kommunene, må det være med bakgrunn i primærhelsetjenestens fag. Jeg ønsker meg en kommunehelsetjeneste med solid kompetanse i bredden, ikke høye topper. Jeg ønsker meg gode fagpersoner i tverrfaglig samarbeid rundt disse pasientene, med fastleger og fastleger i allmennmedisinsk offentlig arbeid som bruker sin breddekompetanse på å gi gode tjenester til innbygg- erne. Og selvfølgelig en solid spesialisthelsetjeneste å samarbeide med. Legevakta Det må settes fokus på legevakta – som står for flesteparten av ØH innleggelser. Vi trenger et samarbeid mellom legevakt, kommune og sykehus for å finne gode løsninger og utvikle kommunens tilbud om observasjonssenger – slik at vi kan observere de som har uavklarte sympt- omer som potensielt kan representere alvorlig sykdom, og som vil kunne kreve rask innleggelse og behandling. Overlegen Og til slutt håper jeg at dere, mine kolleger på sykehuset, i mye større grad tar kontakt med meg som fastlege for å konferere om våre felles pasienter. Dere innehar verdifull kunnskap som jeg trenger - og jeg innehar verdifull kunnskap som dere trenger. Allmennmedisinsk kunnskap er ikke en ”litt av hvert” kunnskap, det er sjonglørens kunst; det holder ikke å kunne kaste en og en ball og ta i mot, du må ha evnen til å holde alle igang samtidig. Dette gjelder for fastlegen, det er også en generalistkunnskap som hjemmesykepleierne og sykehjemmene innehar og som i altfor liten grad er trukket frem og verdsatt. Så hva er mine ønsker? Vi må – i gjensidig respekt for hverandres kompetanse – lage gode strukt- urer for samhandling. Jeg ønsker oss lykke til i dette arbeidet! OVERLEGEN 43

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy