OVERLEGEN 4-2012 11 Politikerne har signalisert, blant annet på bakgrunn av samhandlingsreformen, en relativt sett mindre vekst i spesialisthelsetjenesten fremover. Mange sykehusleger er derfor bekymret for at en slik overordnet prioritering skal gå ut over spesialisthelsetjenesten, bremse forskning og dermed svekke den rivende medisinske utviklingen som kontinuerlig finner sted og som har gitt mange pasienter nye behandlingsmuligheter. Samtidig ser vi også utfordringer i den daglige prioriteringen på sykehusene, og det er kanskje derfor et nytt prioriteringsforslag er på trappene. Dagens prioriteringsforskrift har slik jeg ser det mye godt i seg. Enkelt sagt er intensjonen at de sykeste og de som har størst gevinst av behandlingen, skal prioriteres først i køen. Samtidig er det en urimelig stor variasjon mellom sykehus vedrørende hvilke pasienter som får rett til nødvendig behandling (garantipasienter) og hvem som får rett til annen helsehjelp. Fokus på fristbrudd er også til tider så stort at medisinske prioriteringer må vike for jussen. Samtidig ser vi også at sammenhengen mellom nye pasientrettigheter og tilføring av ressurser ofte er svak hvilket gjør prioritering ytterligere problematisk. Prioritering utfordres også av den medisinske utviklingen, og eksempler på medisinske fremskritt er mange. En rekke kreftformer har fått en langt bedre prognose. Innen det kirurgiske fagfeltet er avanserte behandlingsteknikker utviklet inkludert bruk av robotkirurgi. Intensivmedisinen bidrar til at langt flere alvorlig skadde og syke blir reddet. Prehospitale tilbud som Norsk Luftambulanse sikrer en langt raskere og mer effektiv tilgang på høyspesialisert medisin i feltet. Nyfødtmedisinen har bidratt til gode liv for mange prematurt fødte barn, og infeksjonsmedisinens utvikling gir et langt bedre og ikke minst lengre liv f. eks. for mange HIV pasienter. Innen laboratoriefag har nye teknikker gjort det mulig med mer presis og rask diagnostikk, og det er grunn til å tro at stadig ny genetisk kunnskap vil påvirke fremtidig medisin betydelig. Hjertesykdom er fortsatt en dominerende dødsårsak i vårt land; et fagområde jeg kjenner godt og vil beskrive litt nærmere. Akutt hjerteinfarkt er et godt eksempel på hvordan små og store medisinske nyvinninger har betydning for overlevelse og folkehelse. Innføring av overvåkningsenheter, acetylsalisylsyre (blodfortynnende medisin), trombolyse (oppløsning av blodpropp) og utblokking (PCI) har steg for steg redusert dødeligheten betydelig. Ved innleggelse på sykehusenes overvåkningsavdelinger er dødeligheten nå nede på 3-5 %mot ca. 30 % noen tiår tilbake. Siden minuttene teller, bidrar helikopterplattformer på sykehusområdene til raskere behandling og mulighet for enda bedre Innlegg av Kjell Vikenes, overlege dr. med., styremedlem i Overlegeforeningen ›› • Høyspesialisert medisin og prioritering
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy