Overlegen nr. 4 - 2012

OVERLEGEN 4-2012 14 Jeg har vært FTV for Ylf og Of i Helse Førde, i tillegg styremedlem i Overlegeforeningen og Helse Vest styret. Bakgrunnen som tillitsvalgt har gjort overgangen til leder noe lettere. Kunnskap om lover, regler og tariffavtaler er god ballast. Samtidig er det en utfordring å unngå å møte seg selv i døren. I overgangen er det viktig å ha med seg bakgrunnen for de fremforhandlede rettigheter, og en klar overbevisning om at faglig fordypning/ kurs/utdanningspermisjon er viktig for å utvikle avdelingene og sikre kvaliteten. Innsikten som styrevervene gir på regionalt og nasjonalt nivå har bidratt positivt i lederjobben. Omorganisering Foretaket var inne i en stor omorganisering, politisk var det besluttet å legge ned en fødeavdeling og en forsterket fødestue. Dette var plutselig en oppgave som jeg skulle løse. Presset var stort fra media og aksjonsgrupper, stemningen var opphetet. Jeg var heldig å ha lokale fagpersoner med evne til å se framover, og som var villige til å være med i utformingen av det fremtidige medisinske tilbudet. Med faglig fokus ble dette utformet, og jeg fikk en bekreftelse på at de ansatte er avdelingens største ressurs. Prosessen som kunne fremstå som uoverkommelig, utviklet seg til et positivt samarbeid også med kommunene. Sammen fant vi løsninger som både løste utfordringer i første og andrelinjetjenesten. Kliniker og leder I et mindre foretak kan man som leder fortsatt ha en fot i klinikken, dette er en styrke. Det å være en del av avdelingen i det daglige gjør at en hele tiden får «input» fra medarbeiderne, og det er ikke tvil om at de som har skoene på er de som får gnagsårene. Faren ved å kombinere ledelse og klinikk er at man risikerer å bli fritidsleder/kveldsleder, dette er spesielt for oss som leger. Andre yrkesgrupper som går inn i ledelse blir i større grad heltidsledere. Innen egen klinikk har jeg en leder som ser nytten av å ha legeledere i de kliniske avdelingene. De ukentlige ledermøtene er korte og poengterte, og det utvises en forståelse for dobbeltrollen de fleste lederne er i. Vår oppgave er å balansere mellom rollene, og unngå å havne i en av grøftene. Fag og kvalitet er i økende grad tema, og økonomien bruker en mindre tid på. Avdelingslederne rapporterer månedlig i forhold til økonomi, ventelister, fristbrudd, sykefravær, epikrisetid, trygg kirurgi og sykefravær. Verktøyet som gir oss oversikt over dette har utviklet seg i riktig retning de senere årene. Informasjonen ligger i en portal som fortløpende oppdateres. Som leder har jeg til enhver tid tilgang til oppdatert informasjon. Tidsbruken til denne rapporteringen har gått ned, og det har medført at ledere på alle nivåer har bedre oversikt og et nærere forhold til økonomien. Poliklinisering, timeskirurgi og ressursbruk Foretaket har gjennom et forbedringsprogram oppnådd en nødvendig vridning av behandling fra innleggelse til poliklinikk og dagkirurgi. Opprettelse av drop-in anestesipoliklinikk, alle pasienter får operasjonsdato på poliklinikkdagen, strykningsprosenten er redusert til under 5%. For egen avdeling er antallet senger redusert fra 20 til 3, gynekologisk sengepost er nedlagt og er en del av barselavdelingen. Legene og Legeforeningen lokalt var viktige og villige bidragsytere i prosjektene, man hadde et faglig utgangspunkt, økonomi ble et resultat av faglige endringer. Som leger var det opplagt at pasienter ikke skal være på sykehus lenger enn nødvendig. Utfordringen i det nye systemet er at kravet til legene, ikke minst i dagtiden har økt, og dette har medført behov for økte legeressurser og mindre pleieressurser. Sykehushverdagen – livet som avdelingssjef Innlegg av Tom Guldhav, styremedlem i Of Undertegnede med spesialitet i fødselshjelp og kvinnesykdommer, kom i 2010 inn i rollen som leder på avdelingsnivå. I første runde som medisinsk faglig ansvarlig, deretter som avdelingssjef. Erfaringene i disse rollene har gitt meg et grunnlag for refleksjon over ledelse av kliniske avdelinger.  En undrer seg over om en i sykehusene har skapt en egen yrkesgruppe som kun har som oppgave å utmatte fagressurserne på avdelingsnivået.  Håpet om å kunne løfte blikket, bruke mer tid på fagutvkling i avdelingen, starte opp forskning og heve kvaliteten og kunnskapen ytterligere. ››

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy