OVERLEGEN 4-2012 9 typer som har vært og er til behandling i rådet (se figur 2). Rådets møter er åpne for alle, og sakspapirer og referater offentliggjøres på hjemmesiden Min funksjon i rådet Jeg representerer ingen organisasjon, men skal bidra til å målbære førstelinjens perspektiv. Jeg holder kontakt med Legeforeningen og KS for å få innspill til kommende saker. Jeg pleier å sende link til sakspapirene til Legeforeningens generalsekretær, som videresender til sentralstyret slik at de som ønsker det kan komme med innspill til meg. Jeg kontakter også på eget initiativ kolleger som kan hjelpe meg med å vurdere saker før rådsmøtene. Jeg prøver å ivareta et bredt og overordnet blikk på helsetjenesten for å sikre at sammenhengene og den gjensidige påvirkningen og avhengigheten mellom nivåene blir en del av rådets vurderingsgrunnlag. Som fastlege og sykehjemslege er jeg godt forankret i førstelinjetjenesten, og som praksiskoordinator i Helgelandssykehuset ser jeg ofte sakene gjennom spesialisthelsetjenestens briller også. Jeg har tidligere vært både kommunestyremedlem og styremedlem i helseforetak, og har deltatt i departementale arbeidsgrupper. Dette har gitt en bred vurderingsplattform som er nyttig i de kompliserte og sammensatte sakene som kommer til behandling i rådet. Rådet har slik jeg ser det fire hovedtyper av saker: 1. Overordnede, prinsipielle tema som favner bredt og kan gi opphav til videre føringer for enkeltsaker. I år har vi hatt en vignett om sosial ulikhet i helse og en vignett om betalingsvillighet for helsetjenester privat/offentlig) som er eksempler på dette. Begge disse vignettene er under videre bearbeiding i sekretariatet med tanke på drøfting i rådet. 2. Saker som dreier seg om organisering av helsetjenesten, arbeidsdeling mellom nivåer og profesjoner. 3. Saker som involverer forskning og utdanning. 4. Saker om enkeltlegemidler, utstyr, teknologi osv Rådet skal vurdere sakene og gi råd basert på best mulig kunnskap. Sammensetningen av rådet gir en bred kunnskapsbase som bidrar til grundig belysning av sakene. Det kan være en utfordring å ikke bevege seg for langt inn i politikk-området. Kost/nytte-vurderinger er en del av rådet oppdrag. Spesielt i saker om enkeltlegemidler o.l., men også i de andre sakstypene, blir ofte vurderingsvinklingen om vi skal være for eller mot innføring av et legemiddel eller utstyr, der avveiningen baserer seg isolert på om enkelttiltaket tilfredsstiller kriteriene om alvorlighet, kost/ nytte og effekt/nytte, men der vi ikke på en systematisk måte trekker inn alternativ bruk av de samme ressursene. Et tiltak eller et legemiddel kan isolert sett være kostnadsnøytralt, og dermed se ut som at «det koster ingenting i totalregnskapet, derfor er det uproblematisk å innføre det», men i et bredere perspektiv vil det likevel gå på bekostning av noe annet (som kanskje også isolert sett er kostnadsnøytralt). Det er etter min mening ønskelig å få etablert en systematisk tilnærming til elementet «alternativ bruk av ressursene» slik at alle saker der det er aktuelt blir «silt» gjennom også en slik refleksjon. En drøfting av ulike alternativer kan bidra til et bredere beslutningsgrunnlag for politikere og andre som skal bruke rådets anbefalinger. • Temaer som er aktuelle for behandling i rådet er: 1. Prinsipper for prioriteringsprosesser, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. 2. Spørsmål knyttet til om det utvikler seg eventuelle uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper og gi råd om hvordan slike forskjeller kan motvirkes. 3. Spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i helse- og omsorgstjenesten. 4. Spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten. 5. Spørsmål knyttet til utvikling av nasjonale retningslinjer på særlige områder for å ivareta et likeverdig helsetilbud av god faglig kvalitet. 6. Spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder forebygging, folkehelse, omsorgstjenester og behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. 7. Rådet skal delta i vurderingen av befolkningsrettede tiltak som screening og vaksiner. 8. Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier. Figur 2:
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy