OVERLEGEN 4-2013 22 Det fysiske arbeidsmiljøet og omgivelsene, betyr det noe? ›› Er det noen som tenker på at bygn- ingene også bør fremme arbeidslyst og god helse for de ansatte? Kan bygningsmessige ting gjøre at vi jobber mere effektivt, at trivselen blir større og pasientbehandlingen bedre? Jeg tror det fysiske arbeidsmiljøet og omgivelsene på arbeidsplassene har noe å si for hvordan vi som arbeidstakere har lyst til å gå på jobb, hvordan vi får gjort jobben vår og hvordan vi trives. Har så arbeidsgiver noen tanker om dette? Gjøres det noen innsats for dette og blir det tenkt på i planprosesser og utbygningsprosjekter? Erfaringer fra Ahus Min erfaring er fra over 20 år på SiA / Ahus. Ved planlegging av det nye sykehuset var det helt klart at legene skulle ses på som helsearbeidere på linje med andre, og ikke som noen profesjon som hadde spesielle behov eller som det skulle tas spesielle hensyn til. Felles løsninger for alle arbeidstakere skulle følges: Store fellesgarderober med skap i kjelleren, i utgangspunktet ikke faste arbeidsplasser. Kontorløsninger i fellesrom med 6-8 arbeidsplasser, der det ikke skulle være nødvendig å følge gjeldende norm om størrelsen på kontorarbeidsplasser da legenes arbeidsplasser ikke ble regnet som faste og i kontinuerlig bruk. De fleste kontorområdene ligger vendt mot glassgaten. Det er ikke direkte dagslys på disse, og ingen luftemuligheter utover automatisert ventilasjonsanlegg. Den enkelte arbeidsplass er ikke skjermet mot støy fra telefonsamtaler, callinger eller klapring på tastatur. Det er skrevet mye om støyproblematikk og konsentrasjonsvansker i åpne kontorløsninger. For oss som stort sett jobber i team det meste av arbeidsdagen vil mange foretrekke en stille og skjermet arbeidsplass å kunne trekke seg tilbake til. Avdelingssjefene skulle sitte i disse kontorområdene. Ved behov for konfidensialitet skulle man sette seg i et «stillerom» (glassbur på ca 3 kvadratmeter), eventuelt ta med medarbeidere hit (hvis plass) eller bestille et møterom. Da blir det liten mulighet for en spontan og skjermet samtale med sjefen. Kontorområdene fikk kjøkkenløsninger. Disse rommene blir også brukt til morgenmøter. Her spiser de fleste også lunsjen. Det skaper en nærhet og samhold i avdelingen, men den gamle omgangsformen der man traff kollegaer fra andre avdelinger i kantinen er borte. Mange av behandlingsrommene, blant annet operasjonsstuene og poliklinikkrommene, ligger mot yttervegger og har dagslys. Dette ønsket vi sterkt å få til under planprosessen. Det synes jeg gir økt trivsel selv om man skal være konsentrert om arbeidsoppgaven der og da. Servicetilbud Hva med servicetilbud for de ansatte? Vi har et eget treningsrom og avslapningsrom ved personalinngangen. Basseng tilknyttet barneklinikken var tenkt å være et velferdstilbud til ansatte, men har ikke kommet i drift. Kantinen har et variert og godt mattilbud, men har svært begrensete åpningstider, og er stengt i helgene pga økonomiske innsparinger (har vært slik fra 2010.) Det ble bygget parkeringshus da man innså at kollektivtilbudet var dårlig, bl a ingen Ahus-bane ferdigstilt. Parkering var i utgangspunktet gratis for ansatte, men pga økonomiske forhold ble det avgiftsbelagt fra 2010 med 200kr pr mnd. Dårlig plass og glemte parkeringskort gir stress og parkerFellesgarderobe Norske sykehusleger har en gjennomsnittlig arbeidstid utover normalarbeidstid. Det betyr at vi store deler av en uke befinner oss på et sykehus. Ved bygging av nye avdelinger, nye sykehus og ombygninger er det ofte stor oppmerksomhet om utformingen av bygningene for at pasientene skal trives, og at det skal fremme god helse for disse. Innlegg av nestleder Odd Grenager, p.t. Sykehuset Østfold Fredrikstad
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy