OVERLEGEN 4-2013 27 Prosjektet undersøker hvilken betydning arbeidsforhold og organisering har for legers karriere, arbeidsmiljø, jobbtrivsel og helse. Målet med prosjektet er å generalisere resultater via internasjonalt samarbeid og komparativ analyse for å styrke arbeidsdeltakelse, produksjon av helsetjenester, trivsel og karriere blant leger i akademisk medisin. Studiet genererer både forskning og blir benyttet som underlag for beslutningsprosesser i de enkelte helseforetakene. Datainnsamlingen foregår på fire nivå: 1) Nasjonalt og organisatorisk rammeverk for drift av sykehus og utdanning av leger, 2) organisasjons statistikk (som sykefravær, stillinger, kjønn o.l), 3) spørreskjema undersøkelse og 4) dybdeintervju. Hvorfor er prosjektet viktig? I forhold til andre yrkesgrupper rapporterer leger jobben sin som svært spennende og tilfredsstillende i form av å kunne benytte sin kompetanse, erfaring og evner. Tradisjonelle arbeidsmiljøfaktorer som uforutsigbarhet, høyt tempo og utfordringer i jobben er noe av det som gjør arbeidet som lege attraktivt. Samtidig ser vi at jobben som lege ved et universitets sykehus karakteriseres av en rekke stressfaktorer som har negativ innflytelse på tilfredshet, helse og velvære. Arbeidsvolumet som fordres i en stilling i akademisk medisin, hensynet til pasienter og kolleger i kombinasjon med oppgaver knyttet til familie- og sosialt liv kan medføre utfordringer i forhold til tilstrekkelig egenomsorg, restitusjon og hvile. Det er en generell bekymring hvorvidt trianguleringen av oppgaver som behandling, forskning og undervis- ning ved universitetssykehus er oppnåelig. Denne bekymringen forsterkes når vi nasjonalt og internasjonalt ser at rekruttering av leger til akademisk medisin og visse spesialiteter går ned. Spesielt er mangelen på kvinner som avanserer i akademisk medisin påfallende når vi samtidig vet at mellom 50-70 % av medisin studenter i dag er kvinner. Prosjektgruppen ser med bekymring på forekomsten av selvmordstanker, utbrenthet, trakassering, sykenærvær og annen helseatferd blant deltakerne. Vi ser dette som et uttrykk for manglende balanse mellom hensyn til jobb og egen velferd. Samtidig viser våre resultater at en rekke faktorer hos legen som person, i organisasjonen, profesjonskulturen og i legenes arbeidsmiljø demper disse negative uttrykkene. Herunder organisasjoner og avdelinger som fokuserer på de ansattes arbeidsmiljø og jobbtrivsel, redusert rolle konflikt, god kommunikasjon og åpenhet rundt utfordrende situasjoner i møtet med pasienten. Vi ser også at erfarne legers evne til å formidle dette i sin avdeling og til yngre og mer uerfarne leger er viktig for å redusere opplevd stress. En kjernefaktor i dette er legens personlige nettverk av støttespillere både utenfor og på arbeidsplassen og evnen til å finne balanse mellom jobb og familie, personlig tid og tid til sosiale aktiviteter. Prosjektet vil bli presentert av leder for HOUPE Norge på Overlegeforeningens vårmøte i Tromsø i april. Prosjektets hjemmeside www.houpe.no gir nærmere informasjon om noen av våre resultater. • av Lise T Løvseth, (PhD, Forsker, Leder HOUPE Norge) St Olavs Hospital og Ann Fridner (Associate Professor/ HOUPE internasjonal koordinator), Universitetet i Stockholm HOUPE startet i 2002 og er et samarbeidsprosjekt mellom syv universitetssykehus i Europa. Totalt omfatter dette 6 500 leger ved europeiske universitetssykehus. ›› Uforutsigbarhet, høyt tempo og utfordringer er attraktivt. Stort arbeidsvolum gir utfordringer for egenomsorg og restitusjon. Bekymret over forekomst av selvmordstanker, utbrenthet og trakassering.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy