OVERLEGEN 4-2013 32 Over tid har også de fleste sykehusene klart å gjøre HMSsystemene gjeldende i alle deler av organisasjonen og det legges betydelige ressurser i opplæring av ledere og verneombud i HMS-relaterte tema. Det er satt av ressurser til egne arbeidsmiljøavdelinger, HMS-kontakter, frikjøpte verneombud og så videre. Vi registrerer også med glede at særlig de yngre legene er opptatt av legenes eget arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø og grenseflatene mellom arbeid og fritid har blitt viktigere for mange. Arbeidstilsynet har gjennomført mange tilsyn med om lag 25 helseforetak i vår satsning God vakt og vi har hatt, og har fortsatt, tett oppfølging av noen av de store helseforetakene. Vår erfaring er at intensjoner, føringer og systemer er på plass. Sykehusene har ofte noen av de beste HMS-planene vi ser i tilsyn. Direktørene er positivt innstilt til at arbeidsmiljø skal stå høyt på dagsorden, og tillitsvalgte, vernetjenesten, mellomleder og ansatte bidrar godt. Det må heller ikke være tvil om at det gjennomføres mange gode tiltak for å sikre de ansatte et godt arbeidsmiljø. Men, sykehusene har fortsatt ut- fordringer. Sykehus er komplekse organisasjoner som påvirkes både av ytre rammebetingelser og en indre dynamikk. Endringer i organisering, økte forventninger fra brukerne, opplevd arbeidspress, mangel på kvalifisert personale og uhensiktsmessige og dårlig vedlikeholdte arbeidslokaler er arbeidsbetingelser som kan være belastende for de ansatte. Vi ser at mange tiltak gjennomføres, men noen tiltak må nødvendigvis inn i lange budsjettprosesser og blir nedprioritert. En grunnleggende rettighet og plikt i norsk arbeidsliv er at de ansatte medvirker til å skape et godt arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har hovedansvaret for et godt arbeidsmiljø og skal legge til rette for godt samarbeid og medvirkning. Men arbeidsgiver er helt avhengig av at de ansatte og deres representanter involverer seg. Gitt at arbeidsgiver legger til rette for medvirkning, blir denne muligheten brukt? Legene har lange og gode tradisjoner for fagforeningsarbeid. Vi møter ofte leger som er tillitsvalgte og som gjør en god jobb også for arbeidsmiljøet Sykehusene har mange verneombud, men vi møter veldig sjelden leger som er verneombud eller hovedverneombud. Hvorfor er det slik i sykehusene og hva går legene glipp av? Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeids- miljøet. Verneombudet er en lovpålagt funksjon og skal representere alle ansatte innenfor et definert område. Tillitsvalgtordningen derimot, er ikke direkte lovregulert, og baserer seg på tariffavtale eller hovedavtale. Man kan si at tillitsvalgte og verneombudene utfyller hverandre. Verneombudet skal ha nødvendig opplæring og skal tas med på råd og bli hørt i saker på arbeidsplassen som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet er derfor den viktigste tillitsvalgte hva angår arbeidsmiljøet på din arbeidsplass. Ettersom verneombudet er valgt innenfor et definert område, eller for en definert yrkesgruppe, så vil de ha mulighet til inngående kunnskap om både små og større utfordringer ved arbeidsmiljøet. Typiske verneombudsoppgaver er å gi arbeidsgiver råd om og varsle om problematiske forhold i arbeidsmiljøet. Det kan være alt fra smittefare, tekniske og bygningsmessige forhold, til uheldige konsekvenser av arbeidets organisering og helseskadelig arbeidsbelastning. Et godt arbeidsmiljø bidrar til et sikkert og trygt arbeid, til nytte både for dere som jobber i sykehusene og for pasientene som nyter godt av den høye kompetansen dere forvalter. Arbeidsgiver har styrings «Engasjer dere i vernetjenestens arbeid» Av Pål H. Lund, tilsynsleder i Arbeidstilsynet Oslo Arbeidstilsynet har det siste tiåret registrert en mye større bevissthet om eget arbeidsmiljø, både hos ledelse og blant ansatte i sykehusene. Vi ser at sykehusene har etablert gode systemer, rutiner og dokumenter for å ivareta arbeidsmiljøet, men legene må engasjere seg mer i eget arbeidsmiljø. ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy