OVERLEGEN 4-2013 34 Verneombudets rolle og mandat ligger forankret i Arbeidsmiljøloven (AML). Lovens kapittel 6. «Verneombudet» beskriver ombudets plikter, rettigheter og fokusområder i sin funksjon. Verneombudet skal påse, være kjent med og tas med på råd i alle spørsmål som angår arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Dette for å sikre et arbeidsmiljø «som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger» ( jfr AML formålsparagraf ). Verneombud, arbeidsmiljø og tema Men, hva betyr så dette? Hva konkret kommer inn under arbeidsmiljøbegrepet, og derigjennom, inn under verneombudets arbeidsoppgaver? For oversiktens skyld pleier jeg å dele arbeidsmiljøbegrepet opp i tre bærende «søyler». Dette er: • Fysiske forhold: Dette er området som oftest får mest oppmerksomhet. Området er konkret, stabilt og «relativt ufarlig». Vi snakker her om bygningsmassen, ergonomi, luftforhold/klima, kjemi/biologi, teknologi, investeringer osv. • Organisatoriske forhold: Dette omfatter tema som eksempelvis ledelse, lederkompetanse, lederspenn, beslutningsprosesser, møteplasser, dokumentasjon, drøftinger, informasjonssystemer, medvirkning, arbeidsmetoder, budsjettarbeid, opplæring osv. • Psykososiale forhold: Her er det din subjektive opplevelse av trivsel og velvære som er fokus. Mao den psyk– iske helse. For eksempel; hvordan er din daglige dialog med leder og kollega? Opplever du å bli sett og hørt i arbeidshverdagen? Hva med arbeidspress? Opplever du mestring, faglig og personlig utvikling? Alle forhold og eksempler som kommer inn under de tre ovennevnte søylene er relevante tema som verneombudet skal medvirke i da de har relevans i en arbeidsmiljøsammenheng. Formelt er denne medvirkningsrolle forankret i AML § 6-2 (4). Bestemmelsen sier at «Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, …». Oppsummert ser vi dermed at verneombudet har en lov- hjemlet plass i virksomhetens beslutningsprosesser så lenge beslutningen kan få arbeidsmiljømessige konsekvenser. Opplever du at noen av ovennevnte eksempler treffer din hverdag og dine utfordringer som lege? Jeg tørr påstå at svært mange av eksemplene treffer store deler av legegruppene og at du sannsynligvis har vid personlig erfaring med de ovennevnte tema fra din hverdag i helsetjenesten. Verneombudet kan således representere nøkkelen i arbeidet frem mot bedrede forhold på din arbeidsplass. Tradisjonelt er det lett å gå seg fast i konkrete og fysiske forhold som bygningsmasse og budsjetter. Dette er, som beskrevet ovenfor, et relativt ufarlig tema da det ikke «slår tilbake» slik en kan oppleve i konflikter mellom mennesker. Derfor har vi alle en tendens til å overfokusere på fysiske forhold og bli stående i slike saker over tid. Men et betydelig flertall av henvendelsene til meg som hovedverneombud ved Oslo universitetssykehus dreier seg om utfordringer knyttet til Verneombudsfunksjonen – relevant for leger? I løpet av de årene jeg har utøvd vervet som verneombud, har jeg merket en stadig større interesse fra legegruppen inn mot arbeidsmiljøspørsmål og verneombudsfunksjonen. Grunnen til dette kan være mange. Utfordringer og problemer som tidligere kunne håndteres gjennom tariffavtaler, hoved- avtaler eller gjennom andre mekanismer lar seg ikke lenger håndtere på slik måte. Omstillinger, effektivisering, økt arbeidspress og forventninger gjør at flere etterspør systemer som kan skjerme ansatte mot denne utvikling slik at ikke unødige helseplager påføres. Arbeidsmiljøloven og verneombudet kan være svaret. Av Per Oddvar Synnes, foretaksverneombud, Oslo universitetssykehus HF ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy