Overlegen nr. 4 - 2013

OVERLEGEN 4-2013 35 det psykososiale og organisatoriske området. Dette på tross av at vi har enorme utfordringer med gammel, nedslitt og dysfunksjonell bygningsmasse. Men dessverre, jeg tror fortsatt det er mange leger som missoppfatter verneombudsrollen og tror at verneombudets innsats utelukkende retter seg mot fysiske forhold. Forebygging gjennom systematisk HMS arbeid Arbeidsmiljøloves offentlig rettslige del (kap 1 – 7), også kalt «vernedelen», utgjør det overbyggende reglementet som setter standard for mål og metode i det systematiske HMS arbeidet i virksomheten. Verneombudet skal påse at det systematiske HMS arbeidet er funksjonelt og virksomt til en hver tid slik at en kan fange opp uheldige situasjoner som kan gi helserisiko for de ansatte. Konkret skjer dette gjennom risikovurderinger og korrigerende tiltak. Dette betinger at arbeidet foregår kontinuerlig og derigjennom er en proaktiv aksjonsform inn i mot alle risikoforhold i arbeidslivet. Dette arbeidet kan altså ikke prosjektorganiseres eller på annen måte legges til perioder av kalenderåret, men må være en kontinuerlig prosess. Det er slik begrepet «systematisk HMS arbeid» må forstås og det er gjennom dette det forebyggende perspektivet i AML trer frem. Regler og standarder som utgår fra AMLs offentlig rettslige del er ufravikelig ( jfr §1-9). Det går altså ikke an på noen måte å avtale seg bort fra kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Verneombudet er derfor ingen forhandlingspart slik som faglig tillitsvalgte i Legeforeningen osv. Skal noe avvike fra AMLs vernebestemmelser så kan det bare gjøres endringer som avviker til gunst for arbeidstakeren. Vernebestemmelsene i AML fungerer derfor som «sålen i bunn» for mange avtaletemaer i arbeidslivet. Kunnskap om dette er helt essensielt også lokalt der du jobber, og denne kunnskap kommer best til anvendelse gjennom et aktivt og skolert verneombud. Er dette noe for deg? Innflytelse og muligheter eller bare prat? Heldigvis opplever et betydelig flertall av verneombudene å være en av leders fremste samarbeidspart i utvikling av arbeidsplassen og bare unntaksvis må ombudet markere «hit – men ikke lenger». Hva gjør en så når situasjonen er fastlåst og partene ikke kommer videre? Da kan saken løftes inn for virksomhetens Arbeidsmiljøutvalg eller en søker råd hos Arbeidstilsynet. Under gitte forutsetninger har verneombudet varslingsplikt inn til tilsynet. I virkelig vanskelige saker der umiddelbar fare for liv eller helse hos arbeidstakere er del av sakskomplekset, har verneombudet rett til å stanse arbeidet inntil risikoforholdene er fjernet. Det er dette som er vernetjenestens «ris bak speilet». Oppsummert kan vi hevde at verneombudet gjennom å påse korrekt lovanvendelse, bruk av medvirkningsretten, varslingsplikten og stansingsretten har en betydelig mulighet til påvirkning av utviklingen på arbeidsplassen. Spørsmålet er om dere leger er innstilt på å ta i bruk denne rollen i større grad en hva dere har gjort frem til nå. For en ting er nemlig helt sikkert; legene trenger vernetjenesten og vernetjenesten trenger legene. •

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy