OVERLEGEN 4-2013 40 Hvilke konsekvenser for helse og sikkerhet følger av la nge arbeidsdager og nattarbeid? Spørsmål om helseskadelige effekter knyttet til arbeidstid og arbeidstidsordninger har fått økt oppmerksomhet i norsk arbeidsliv. Lange arbeidsdager og nattarbeid er vanlig i mange sektorer, slik som også i helsesektoren. I det følgende skal jeg belyse noen fakta relatert til lange arbeidstider, og bidra med noen egne personlige betraktninger om arbeidstid og tretthet generelt, og i helsevesenet. En rekke helseeffekter er knyttet til lange arbeidsdager og skiftarbeid. Eksempler er hjerte/kar-sykdommer, overvekt, mage-og tarmplager og enkelte kreftformer som brystkreft og prostatakreft - for å nevne noe. I hvor stor grad lange arbeidsdager og nattarbeid kan føre til disse lidelsene, er beheftet med varierende grad av usikkerhet. Teorier om årsaksforhold for disse helseplagene knytter seg hovedsakelig til forstyrrelser i søvnmønster i døgnrytme som kan ha effekter på adferd og livsstil, men også hormonelle forhold. Den best dokumenterte følgen av lange arbeidsøkter og nattarbeid er imidlertid tretthet og nedsatt funksjon (1). Tretthet er hovedsakelig avhengig av to hovedfaktorer: Hvor lenge siden vi har sovet, og hvor i døgnrytmen vi er. I tillegg kan man bygge opp kumulativ tretthet etter mange dager med lite søvn. Tretthet kan føre til en rekke symptomer og plager, men i forhold til legers arbeidsmiljø, er kanskje det viktigste hvordan det påvirker årvåkenhet, nøyaktighet, dømmekraft og beslutninger. Hvis vi ser på tiden en er våken isolert sett, avtar kognitiv funksjon gradvis med antall timer våken- het etter ca. 12 timer. En kjent studie publisert i Nature i 1997 sammenliknet våkenhet med alkoholkonsentrasjon i blodet. Årvåkenhet i forhold til nøyaktighet i relativt enkle oppgaver etter 17 timer våken tid kan sammenliknes med ca. 0,5 promille alkohol i blodet. Etter å ha vært våken ca. 24 timer kan man på samme måte sammenlikne kognitive funksjoner med 0,8 promille alkohol i blodet (2). Arbeidstidsrestriksjoner innen ulike sikkerhetskritiske virksomheter Det viser seg at det ikke er lett å måle tretthet objektivt hos enkeltpersoner med noen særlig grad av nøyaktighet, spesielt ikke i forhold til funksjon. De fleste av oss er heller ikke gode til å selv å vurdere hvor trette vi egentlig er (3). Derfor har en for eksempel i transportsektoren innført regelverk for å redusere risikoen for at tretthet kan sette sikkerhetskritiske funksjoner i fare. I EU er det regler som innebærer at lastbilsjåfører maksimalt kan ha 9 timer kjøretid daglig , unntaksvis 10 timer. Lokomotivførere i Norge har en grense på 10 timer. Innen sivil flyging er reglene nokså kompliserte, og avArbeidstid - hva er for lenge? Av Anthony S. Wagstaff Avdelingsdirektør dr.med Forsvarets Sanitet - Flymedisinsk institutt Førsteamanuensis (Arbeidsmedisin) Institutt for Helse og Samfunn, UiO ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy