Overlegen nr. 4 - 2013

OVERLEGEN 4-2013 46 Modellen er imidlertid ikke alltid like godt forstått. Da VG 26. mai i år ga noen utvalgte politikere muligheten til å beskrive modellen (i dette tilfelle omtalt som «den norske») ble svært mange forskjellige enkeltfaktorer trukket frem: Koordinerte lønnsoppgjør, systemfokus, høyt skattenivå, fellesskapsløsninger, personlig frihet, ytringsfrihet, likestilling, sosialt sikkerhetsnett, handlingsregelen, en stor stat, samt «kombinasjonen av tungrodd byråkrati under Arbeiderparti-staten, hvor systemene er viktigere enn menneskene» http://www.vg.no/nyheter/ innenriks/norsk-politikk/artikkel. php?artid=10103561). Så hva er egentlig den nordiske modellen? I Wikipedia defineres den som … kjennetegn ved økonomi, arbeidslivsorganisering og politisk system som skiller de nordiske land fra andre vestlige land. … Fellestrekk ved den nordiske modellen som ofte trekkes fram er velferdsstat, trygder og pensjoner som i stor grad er skattefinansiert, stabil økonomi med stabil inflasjon og valutakurs, samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, svært lave inntektsforskjeller (internasjonalt sett), høy arbeidslivsdeltakelse av kvinner, høy grad av likestilling, (gratis) utdanning dominert av offentlige tilbydere. Sannheten er imidlertid at det ikke finnes en omforent, uttømmende og «riktig» definisjon. Beskrivelsen ovenfor kan dessuten oppfattes som en samfunnsmodell, mer enn en modell som beskriver et rammeverk for økonomisk bærekraftige mekanismer. De bredere samfunnsstrukturene som beskrives – av forfatteren på Wikipedia og politikerne – inkluderer både det som er den nordiske modellens egentlige elementer og en bukett andre særtrekk ved vårt samfunn. Disse andre særtrekk (inntektsforskjeller, yrkesdeltakelse, likestilling, mm) kan være konsekvenser av modellen – uten at de er en del av den. Eller – de kan ha utviklet seg helt uavhengig av modellen, og altså være en konsekvens av helt andre mekanismer i samfunnet vårt. Noe av bakgrunnen for forvirringen rundt modellen ligger nettopp i at man blander sammen årsak og virkning – på den ene siden modellen i seg selv, og på den annen side effektene av denne måten å organisere samfunnet på. Basiselementene i det vi forstår som «den nordiske modellen» er sterk prioritering av allmenne velferdstjenester og en organisering av arbeidslivet som er basert på samarbeid og tillit. - Velferdsstaten er sterk i Norden, og skal sikre alle borgere grunnleggende rettigheter i et større omfang enn i de fleste andre land. - Tillit mellom partene i arbeidslivet – operasjonalisert i Norge gjennom trepartssamarbeidet, som åpner for at arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene kan møtes i tilnærmet likeverdighet. Tilliten forutsetter høy organisasjonsgrad, og er basert på en oppfatning av at medvirkning og avtaleinngåelse er en mer effektiv måte å ansvarliggjøre partene. Dette er den nordiske modellen i sin reneste form, og mange andre faktorer som trekkes inn som bestanddeler i modellen må anses som irrelevante – eller som (positive) konsekvenser av vår praktisering av modellen. En annen kime til forvirring er sammenblanding av den «norske» og den «nordiske» modellen. Førstnevnte finnes strengt tatt ikke per i dag (med unntak av en mye snevrere økonomisk modell for lønnsdannelse på lang sikt – Hovedkurs- eller Aukrustmodellen fra 1966). Jeg vil påstå at den norske varianten stort sett er lik den nordiske, med unntak av at vi har over hundre milliarder årlige oljekroner til disposisjon. Disse oljemilliardene kan imidlertid over tid medføre at modellene utvikler seg forskjellig. I et slags biologisk/ evolusjonistisk perspektiv kan vi tenke oss at nødvendig tilpasning (omstilling og effektivisering), som tvinger seg frem i de andre nordiske landene, utsettes i Norge. Ulikt tempo i slik tilpasning vil over tid bidra til «artsspred- ning», altså at én (nordisk) modell blir til to. Den norske modellen kan i fremtiden være rimelig lik den «arten» vi Den nordiske modellen – dynamisk og tvetydig Innlegg av forhandlingsøkonom Trond Teisberg, Akademikerne Den nordiske modellen er hyppig omtalt og rimelig omforent tolket som avgjørende for den gode økonomiske utviklingen i Norge. ››

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy