Jus for leger : Arbeidsmiljøloven - noen hovedtrekk Innlegg av direktør Anne Kjersti Befring, jus og arbeidsliv Thomas Barstad Eckhoff ›› OVERLEGEN 4-2013 52 Arbeidsmiljøloven var i stor grad et resultat av forsknings- og utviklingsarbeid omkring arbeidslivsspørsmål og ny kunnskap om arbeidsmiljøets betydning. Mens arbeidervernlovgivningen som kom på slutten av 1800-tallet, hadde som sitt viktigste mål å forebygge ulykker og helsefare i fabrikker og annen industri, la ny lovgivning vekt på psykososiale forhold, samarbeid og involvering. Det ble rettet oppmerksomhet mot samarbeid mellom ledelsen og ansatte og sosial trygghet på arbeidsplassen, altså langt mer enn ansvaret for fysiske omgivelser. Det ble stilt krav til hvordan arbeidsmiljøet er organisert og til samarbeid mellom arbeidsgiversiden og de ansatte ved tillitsvalgte og verneombud. Samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere ble ansett å være så viktig for å oppnå god drift og utvikling av arbeidsplasser at det ble stilt lovkrav til både innhold og prosess overfor ledelsen i virksomhetene. Siden er dette blitt viktige elementer opplæring av ledere. Enhver leder må kjenne – og innrette seg etter arbeidsmiljølovens krav. I tillegg til de materielle kravene stilles det en rekke krav til fremgangsmåte som skal bidra til involvering og opplysning av forholdet. Arbeidsmiljølovens tre siste kapitler handler om hvordan tvister etter loven skal behandles, om at Arbeidstilsynet skal drive tilsyn med at loven følges og om hvilke straffereaksjoner som gis dersom loven ikke følges. Forsvarlig arbeidsmiljø og arbeidstid Det er et generelt forsvarlighetskrav knyttet til arbeidsmiljøet. Ledelsen har ansvaret for å tilrettelegge arbeidsmiljøet på en måte som reduserer merbelastning på de ansatte. I lovens § 4-1 (1) heter det: «Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakerens fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.» Kravet er en såkalt rettslig standard som vil være i endring med utviklingen. I dag ville det for eksempel ikke vært akseptabelt med samme risikonivå som for 50 år siden. Loven stiller krav til hvordan det skal være og til hvordan det kan gjennomføres ved systematisk arbeid med helse-, miljø og sikkerhet (HMS), internkontroll, samarbeid med verneombud, arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelse- tjenesten. Det stilles krav til arbeidstid, om hvor mye det er tillatt å arbeide i sammenheng, i gjennomsnitt og krav om hvile. Hovedregelen er i § 10-2, der det fremgår at arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.» I tillegg er det regnet opp flere bestemmelser som forplikter ledelsen til å vurdere tilrettelegging utfra «helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner» dersom det ikke er til vesentlig ulempe for virksomheten. Grenser for arbeidstid er inntil 9 timer i sammenheng i løpet av et døgn og inntil 40 timer i løpet av en uke. Men begrensningene gjelder ikke for grupper nevnt i § 10-12, som arbeidstaker i ledende stilling og i særlig uavhengig stilling. Det er i samme bestemmelse åpnet for at fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven kan inngå tariffavtale som fraviker bestemmelsene i dette kapittel. Legeforeningen har inngått slike avtaler med Virke, Spekter og KS. Arbeidstilsynet kan også gi samtykke til arbeidstidsordninger som fraviker Dagens arbeidsmiljølov er fra 1. januar 2006, men ble første gang innført i 1977 da den erstattet arbeidervernlovgivningen og ble gjort gjeldende for alle arbeidstakere.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy