OVERLEGEN 4-2013 55 I rettstvister er fredsplikten for alle praktiske formål absolutt. Rettstvist betyr uenighet om tariffavtalens gyldighet, hvordan den skal forstås og om den består. Slik uenighet kan ikke løses ved bruk av arbeidskamp, men skal løses rettslig. Hvis det ikke er avtalt å bruke voldgift, er det Arbeidsretten som skal avgjøre saken. Som eksempel på en rettstvist kan det vises til saken mellom Den norske legeforeningen og Spekter/OUS om lovligheten av bruk av såkalt «hjelpeplan», som ble avgjort i april i år. Legeforeningen mente arbeidsgiver ikke hadde hjemmel i B-delen til å iverksette slik turnus ved ferieavvikling ved OUS, men fikk ikke medhold av Arbeidsretten. Legeforeningen ville i en slik tvist om forståelsen av en tariffavtalebestemmelse ikke kunne gå til streik for å forsøke å få arbeidsgiver med på sin forståelse av reglene om endring av turnus i OUS’ B-del. Det ville vært brudd på fredsplikten. I interessetvister er utgangspunktet det motsatte, nemlig at partene kan bruke arbeidskamp for å få gjennomslag for sine krav. Interessetvist er eksempelvis ønske/krav om høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser. Imidlertid foreligger det begrensninger på når arbeidskamp kan brukes. For det tidsrommet partene har avtalt at tariffavtalen skal gjelde, består det en fredsplikt. I arbeidstvistloven § 8 er fredsplikten beskrevet på følgende måte: «§8. Fredsplikt (1) Rettstvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp. (2) Interessetvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp før vilkårene i §§ 18 og 25 er oppfylt. Gjelder interessetvisten revisjon av tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for denne være utløpt. (3) Med mindre annet er avtalt, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, gjelde så lenge streik, lockout eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes etter andre ledd.» I Hovedavtalens § 12 mellom Spekter og Akademikerne Helse er fredsplikten omtalt slik: «Hvor det er overenskomst, må arbeidsstans eller annen arbeidskamp ikke finne sted så lenge overenskomsten gjelder.» Tariffavtaler er dermed en form for «fredstraktater» mellom partene i arbeidslivet og sikrer arbeidsgiverne ro for en bestemt periode i kompensasjon mot fremforhandlede arbeidsvilkår. I tariffperioden er det ikke adgang til å forsøke å tvinge frem endringer ved bruk av kampmidler. Også trussel om å iverksette en slik aksjon vil være i strid med fredsplikten. Det er først når ny tariffavtale det skal inngås, at det vil være adgang til å streike, stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen (lockout) eller annen arbeidskamp. Selv om fredsplikten ikke uttrykkelig hadde vært tariffestet i Hovedavtalen, ville fredsplikten likefullt vært gjeldede mellom partene. ii) Hva omfattes av fredsplikten? Fredsplikt gjelder for både det som er direkte og indirekte tariffregulert. Fredsplikten er begrenset til forhold som direkte eller indirekte er ordnet gjennom tariffavtale, med den følge at helt utenforliggende forhold etter omstendigheten kan gi rettmessig anledning til arbeidsnedleggelse i tariffperioden. Dette innebærer at arbeidskamp kan benyttes for å få i stand forhandlinger og eventuell tariffregulering av spørsmål som ikke er regulert i gjeldende tariffavtaler, uten at dette medfører brudd på fredsplikten. For å kunne nærmere vurdere hva som direkte eller indirekte er omfattet av tariffavtalen, må avtalen derfor tolkes. Også det som er indirekte regulert er som nevnt omfattet av fredsplikten. Dette følger av en grunnleggende avgjørelse i Arbeidsretten hvor det ble uttalt at: «Enhver tariffoverenskomst må forutsettes å ta sikte på å tilveiebringe en ordning i sin helhet av de arbeidsforhold, som tariffoverenskomsten omhandler». Det betyr at det må ses hen til hva som skjedde under forhandlingene og medfører eksempelvis at krav en forhandlingspart ikke fikk gjennomslag for i forhandlingene anses for å være tariffregulert. Fredsplikten omfatter også beslutninger arbeidsgiver treffer som ledd i styringsretten. Som utgangspunkt vil det derfor være brudd på fredspliktnormene å aksjonere mot arbeidsgivers beslutning om eksempelvis omorganisering. Imidlertid er ikke arbeidstakerne avskåret fra arbeidskamp dersom aksjonen er en politisk meningsytring. Her kan det oppstå vanskelig grensedragninger, men det avgjørende for lovligheten av en aksjon vil være formålet med den. iii) Hva er arbeidskamp? Av arbeidstvistloven fremgår følgende definisjoner av streik, lockout og plassoppsigelse: «f ) streik: hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Som ledd i en streik regnes også når vedkommende bedrift søkes sperret for arbeidskraft. g) lockout: hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og en fagforening, uten hensyn til om andre arbeidstakere tas inn istedenfor de utestengte. Som ledd i en lockout regnes også når de utestengte arbeidstakerne søkes hindret i å få annet arbeid. h) plassoppsigelse: oppsigelse av arbeidsavtaler med det formål å iverksette streik eller lockout.» Som det fremgår av definisjonen av streik foreligger det både objektive og subjektive vilkår sommå være oppfylt. Arbeidsstansen må for det første være et ledd i en aksjon for å få løst en tvist, og arbeidstakerne må også opptre i fellesskap med hverandre. Som det fremgår av definisjonen av fredsplikten, omfattes også «annen arbeidskamp».
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy